It's all about attitude

Glede seg, glede seg, glede seg....!

Oppfølgeren til den legendariske filmen Blade Runner heter Prometheus, og har plutselig premiere allerede 1. juni!

Rett rundt hjørnet, jo! 

Bildet kopiert fra mediabistro.com

Jeg elsker science fiction. Og om Blade Runner muligens begynner å bli seriøst gammel, så er det likevel en lekker film. En skitkul film. Og det var en annerledes film.

Filmen gjorde stort inntrykk på meg i sin tid, og i mine øyne fortjener den kultstatusen sin i høy grad. Og nå gjenstår det å se om det er smilet eller geipen som dukker opp etter å ha sett resultatet av oppfølgeren....

Jeg skrev om denne oppfølgeren til Blade Runner for et drøyt år siden, og jeg innrømmer at jeg var skeptisk.... Er vel litt skeptisk ennå, egentlig....? Men nå som filmen er mekka og klar, er jeg først og fremst forventningsfull og nysgjerrig - og kan knapt vente med å se resultatet!

Prometheus er forøvrig opplagt en film som må sees med kjæresten i tomanns-sofa på Ringen kino med store begre med bacon crisp (han) og popcorn (meg).

Kommer Prometheus i 3D-utgave også, tro? :-)

For mer info, se f.eks nrk.no: Blade Runner får oppfølger eller les anmeldelse, se trailer og bilder på IMDb. Under kan du se to temmelig forskjellige trailere fra filmen: 

Gratulerer til Norge, håper alle har en fin dag og alt det der.

:-D

Den siste meldingen jeg fikk av mamma hva angår ask og eik for noen dager siden, var derimot ikke mye å rope hurra for. (For tidligere innlegg om værtegn og håpet om den varme sommer'n, se her, her og her)

Tittelen på mailen var rett og slett Kampen er avgjort, og mailen begynner med 
"Eika vinner. Det er ingen tvil."

Bilde av supertreig ask, 12. mai

Bilde av eik i vinnermodus, 12. mai 2012

Jeg har forøvrig fått en rapport fra Tønsbergdistriktet som tyder på det samme:
Eika vinner.

Hvis værtegnet om ask og eik stemmer, tyder det altså på at vi får en regnvåt sommer...

Sukk.... Sniff.

Vel... vi må følgelig håpe på å få motbevist det gamle værtegnet Ask før eik gir steik, eik før ask gir plask. Det hadde selvsagt vært mye morsommere å heie på et gammelt værtegn framfor å ønske det sønder og sammen, falsifisert og motbevist, men men, sånn kan det gå!

Det er tross alt viktig å ikke glemme visjonen her: Drømmen om Den Varme Sommeren.

For om det er asken eller eika som strutter først med bladene sine, er meg jo egentlig knekkende likegyldig ;-)

Litt fordi jeg fortsatt er inspirert av de samme tankene som da jeg skrev Pay It Forward, mye fordi jeg har alt for mye annet å gjøre og trenger en billig løsning til et blogginnlegg - og litt fordi det er en av de aller beste låtene jeg vet om....

Her er Faith No More: We Care a Lot.

We're out to save the world, er vi ikke?

Tekst (for evt interesserte):

 Faith No More
Introduce Yourself (1987)
We Care A Lot

We care a lot about disasters, fires, floods and killer bees
We care a lot about the NASA shuttle falling in the sea
We care a lot about starvation and the food that Live Aid bought
We care a lot about disease, baby Rock, Hudson, rock, yeah!

We care a lot about the gamblers and the pushers and the geeks
We care a lot about the crack and smack and whack that hits the street
We care a lot about the welfare of all the boys and girls
We care a lot about you people cause we're out to save the world

YEAH!

And it's a dirty job but someone's gotta do it

We care a lot about the army navy air force and marines
We care a lot about the SF, NY and LAPD
We care a lot about you people, about your guns
about the wars you're fighting gee that looks like fun

We care a lot about the Garbage Pail Kids, they never lie
We care a lot about Transformers cause there's more than meets the eye

We care a lot about the little things, the bigger things we top
We care a lot about you people yeah you bet we care a lot,

YEAH!

Well, its a dirty job but someone's gotta do it
And it's a dirty song but someone's gotta sing it

Fnis... Muligens dårlig gjort å le, men det er da pokker umulig å la være...? Over fire hundre spanske fotballsupportere skal nemlig ha gått glipp av finalen i Europaligaen - fordi de dro til feil land.

Jepp, du leste riktig: Feil land.

Da de ikke evnet å finne Bucuresti på kartet (Romania) dro de nemlig til Budapest (Ungarn) i stedet. De må ha blitt svært forbauset da de ikke fant finalen sin noe sted...

Lunch av Børge Lund, Dagbladet 4. februar 2012

Nå er det jo ikke så lett dette med navn....
Noen av dem er så vriene, og andre ser så like ut. Og med bare noen få cm forskjell på kartet, så kan det da ikke spille så stor rolle heller?

Det er muligens noe sånt disse drøyt 400 supporterne som ville se finalekampen i Europaligaen i Bucuresti mellom Atlético Madrid-Athletic Bilbao sier til seg selv...? Eller så har de muligens bare gått bananas i nærmeste bar, evt. gravd seg ned i skam og skjensel.  

Pondus av Frode Øverli, Dagbladet 2. februar 2012

Når var sist gang du ringte eller skrev en mail fordi du ville rose noen for glimrende service? Skryte av et godt utført arbeid eller en god gjerning?
Husker du ikke? Har du i det hele tatt gjort det noen gang?

Vel, når var sist gang du sendte eller ringte inn klage på at avisen/bussen/pizzaen ikke kom som den skulle, skjelte ut en lærer/rektor/byråkrat pr mail, skrev en rasende mail til NSB eller kranglet med butikkbetjeningen? 

Er denne typen handlinger noe du har gjort oftere? Er det slik at det er lettere å ta opp telefonen eller skrive en mail for å klage enn for å rose? 

Og hvorfor er det det?

Nemi av Lise Myhre, på trykk i Nemialbum 0718 

I disse dager hvor vi er så opptatt av å kvalitetssikre, kartlegge, evaluere og måle, virker det som om det er viktigere å finne feil enn å fokusere på det gode. Det som fungerte. Noe som var bra.

Jeg prøver å være ganske flink til å gi ros.
Jeg prøver å være skjerpa når jeg ser Bra Ting.

Jeg tror det er viktig. Jeg tror det er det som får gode mennesker til å jobbe enda hardere og som får ikke fullt så gode-mennesker til å ønske å bli bedre.... Så jeg bestemte meg for å fortelle dere noe jeg synes det er litt kleint å fortelle om...

For et par-tre uker siden kjøpte jeg noen nydelige, hvite roser. Ikke av den billigste sorten, men heller ikke dyre. De ble store og fantastisk vakre - og de sto vakkert i 15-16 dager.

Over to uker!
Jeg har aldri sett makan.

Følgelig søkte jeg opp noen "blomsterbutikkjede-ansvarlige" på nett, og sendte en mail (Jeg har fjernet navn på butikken og sånn, det får være grenser for reklame!):

Hei!
Dere hører vel oftest fra kundene deres når noe er galt - og nettopp derfor er det så innmari viktig å si fra når noe er bra! I dette tilfellet: Eksepsjonelt bra! Og helst også sende mailen til noen litt "oppe i systemet".... Jeg håper du er en slik?

Min far døde for noen år siden, og hvert år pleier jeg å kjøpe hvite blomster (han var fargeblind) i anledning hans fødselsdag. Dette året kjøpte jeg 10 temmelig langstilkede, store, flotte, hvite roser til kr 198,-  

Og det er nå du skal holde deg fast i stolen:
Jeg kjøpte rosene på fødselsdagen den 21. april, og de sto i 15-16 dager!
Og ikke bare sto de lenge, de var like flotte helt opp til dag 15 (søndag)! Da begynte de såvidt å brunes litt i kronbladkantene sine..... for så "å dette sammen" i løpet av de neste 24-36 timene.

Det er jo helt utrolig? Min mor er blomsterentuasiast på sin hals og hun har aldri hørt om noe lignende. Ikke gjorde jeg noe spesielt med disse rosene heller. Ikke så vidt jeg kan bedømme, i hvert fall.

Så: Tusen takk for fantastiske roser! Håper du finner ut av hvem som leverte dem til dere, slik at ros og godord kommer fram til rette vedkommende. Videre håper jeg dere velger å ta godt vare på denne leverandøren, for dette er en leverandør som virkelig leverte vakre roser av ypperste kvalitet!

Avslutningsvis må jeg nevne at servicen på butikken også var veldig god, til tross for travel lørdag. Damen/jenta som ekspederte meg var hyggelig, oppmerksom, interessert og flink. Hun solgte meg nemlig ikke bare rosene, hun lagde en nydelig, vårlig bukett til meg, med bl.a. fresia i.

Mange godord fra meg her - men de er vel fortjent hvert eneste ett av dem!
Ha en fortsatt god dag

Mailen ble sendt nærmere sju om kvelden.
Og det var ikke en helt kort skrytemail heller - som du ser.

Jeg fikk svar etter fire minutter. Sendt via iPhone fra en takknemlig mottaker som allerede hadde sendt mailen videre i systemet. Jeg regner med mailen når fram til selve butikken også på et tidspunkt, men jeg har som prinsipp å forsøksvis sende skrytemails oppover i systemet.  

Hva er det som får DEG til å gjøre en god jobb?
Kritikk? Tanken på alt du ikke får til?

Neppe.

Jeg er (som kjent?) lærer i småskolen. Opp gjennom årene har jeg fått oppleve ganske mange ulike tilbud fra Den Kulturelle skolesekken. Det har ofte blitt opplevelser av høy kvalitet. 

En av dem var Rottas Reise med Snirkelsnakk (plutselig ingen problemer med å gi reklame) som jeg har fått være med på to (tre?) ganger tidligere. Knallbra! De er kjempeflinke :-) De tar med ungene på en reise langs Akerselva fra rotteperspektiv - og lar oss bli kjent med Marte som jobber på fabrikken. Her snakker vi Gamle Christiania.

En fredag ettermiddag etter siste "forestilling", skrev jeg derfor en skrytemail til en eller annen oppe i systemet i DKS. Hun ringte meg tilbake etter 20 minutter.
Glad og takknemlig. Og forhåpentlig med en god start på helgen - noe Snirkelsnakk-jentene også fikk, for jeg sendte dem selvsagt en kopi av hele greia ;-)  

I hvilket humør, i hvilken sinnstilstand er du mest tilbøyelig til å spre godt rundt deg?
... Få gjort noe... bli ivrig... smile til verden...  Er det etter at du har møtt noe positivt eller etter at du har opplevd noe negativt...?

 Pay it forward er forøvrig en film av den ganske rørende, temmelig naive, men samtidig Helt Sanne Sorten... Jeg vet ikke om du har sett den?
Uansett, det er ikke vanskelig å spre gode ting, du må bare være litt skjerpa! Og btw, jeg har fått skrytemail selv - og tro meg, det VARMER! :-D

Du kan like eller mislike Per Fugelli, men jeg synes mange, mange burde lese hans kronikk En sosialmedisinsk diagnose (Aftenposten, 9. mai 2012).  

Og sånn for ordens skyld: Jeg liker ham.

Fra kronikken:
«There is no such thing as a society», ropte Margaret Thatcher. Høyrepartiene er på fremmarsj også i Norge. Fellesskapene våre forvitrer. Men mennesket trenger å være trygg i flokk. Marcel Proust har rett: «The question is not as for Hamlet to be or not to be, but to belong or not to belong». Behring Breivik lengtet etter en flokk å høre til i. Han fant de hvite ridderne.

 
Nemi av Lise Myhre, Dagbladet 16. februar 2012

Noen overskrifter er virkelig mer groteske enn andre....
Eller hva synes du om denne til Dagbladet?

skjermdump fra Dagbladet, 7. mai 2012

Ofte blir groteske artikler mindre groteske når man leser innholdet i dem. Titler kan jo som kjent  være misvisende. Dessverre var ikke dette tilfellet denne gangen. 

Det var altså tollere i Sør-Korea som gjorde beslaget. Pillene stammer fra Kina. Kina har som kjent kjørt en streng ett-barns-politikk i mange år, og dette medfører at enkelte nyfødte har svært dårlige odds.... Det er forjævlig å tenke på.  

Over 17 000 piller er beslaglagt siden august i fjor, og pillene inneholder visst nok hovedsaklig pulverisert og tørket hud fra døde babyer.

For det finnes mennesker der ute som tror at piller som dette - og f.eks piller som er laget av hornet til neshornet eller andre deler av utrydningstruede dyr - er piller som kan gjøre mirakler.

Jeg tenker at selv om jeg hadde trodd på at piller som dette kunne gjøre mirakler - noe jeg IKKE gjør - så hadde jeg aldri vært villig til å betale prisen.... Den prisen det er å vite at du er med på å bidra til ondskap, smerte og lidelse for andre.
At mennesker dør for at du skal få medisin.
At dyrearter lider - og dør ut - for at du skal få en pille du tror på.

Vi skal alle dø.
Ikke alle priser er verdt å betale for å utsette dette.

En gang er det min tur til å dø.
Jeg håper selvsagt å ikke havne i en problemstilling hvor jeg kunne takket ja til å bidra til en grusom industri som dette, men hvis jeg nå skulle gjøre det..... Vel, da håper jeg at jeg har vett, moral og nestekjærlighet nok til å dø - og ikke skape lidelse for andre.
 

Den deilige varmen vi hadde noen dager, er borte.
I går måtte de brøyte veiene i Oslo.

Sola kom tilbake i løpet av dagen, og den skinner da i dag også, men det er blitt vesentlig kaldere. Det var til og med varslet kuldegrader på natta, så jeg gikk til det skritt å ta ned verandakassene med georginer og lobelia på kvelden, og pakke et teppe over & rundt dem, i håp om at de med dette skulle overleve en evt frostnatt.

Fullt så kaldt ble det heldigvis ikke, det har holdt seg på plussida. Men jeg tar ingen sjanser og kommer til å pakke dem inn i natt også. Jeg er nemlig veldig glad i georginene mine, og de er noen sarte sjeler.

Men over til noe viktigere: Ask vs. eik.
Jeg har jo satt meg fore å finne ut om det gamle værtegnet Ask før eik gir steik, eik før ask gir plask har noe for seg (for tidligere innlegg, se her og her.)

Fredag var mamma og naboen på ekspedisjon.
De har observert, studert, diskutert og knipset bilder.

Resultatene er ikke entydige, som det går fram av bildene under. Verken eika eller asken viser tegn på noe klart forsprang. Mamma og naboen konkluderer med fortsatt uavgjort.

 Asketreet, 4. mai 2012:

Eiketreet, 4. mai 2012:

Jeg har et intenst ønske om en deilig, varm sommer i år, og heier følgelig med stor lidenskap på alle asketrær i regionen.

Og skulle eika se ut til å vinne kappløpet.... vel, da håper jeg selvfølgelig at det gamle værtegnet bare er svada, humbug og pølsevev.

Men altså uavgjort.

Fortsatt heia ask, heia ask!  

Dessuten har mamma kommet på et annet værtegn som kan gi grunnlag for håp og optimisme i disse kalde maidager, nemlig Mai kulde gjør bondens lader fulde.

Jeg liker å være optimist.
Og jeg brer gladelig over georginene mine om natten noen dager, hvis det bare er litt maikulde som skal til for å styrke oddsen i retning av Drømmesommer....  

Pensjonister, altså! Fysj!
Etter at jeg høylytt proklamerte at min mor hadde tatt på seg observasjonsvakta for å finne ut om det gamle værtegnet Ask før eik gir steik, eik før ask gir plask holder stikk, fant min mor det for godt å stikke av til Nord-Møre.

På Nord-Møre var det nemlig meldt sol, mens her nede på østlandet var det varslet regn og lavere temperaturer.

Pensjonister har det rett og slett alt for bra.
Kan skalte og valte med tida si som de vil.

Reise dit sola er. Møte søsknene sine. 
Skravle, le og gjøre vedlikeholdsarbeid på barndomshjemmet sitt.
Hmpf. Skulle vært forbudt.  

I to tidligere innlegg har jeg tatt opp saken om værtegnet ask og eik (her og her).
Etter det har folk mast på meg: Hvordan går det egentlig med asken og eika?

Jeg burde jo ha skjønt at det ville bli sånn.
Det er tross alt lite som er mer norsk enn Drømmen om en god sommer.

Nå er jeg selvsagt av legning en elskelig og eiegod natur som gjerne vil gjøre folk til lags.
Men jeg er altså også belemret med en svikefull mor som finner det for godt å fyke til Møre-sol, framfor å leve med møkkavær.
Bare fordi hun kan, vil og har friheten til å gjøre det.

Jæskla irriterende saker.
EGO, rett & slett!

Videre tilhører min mor Den Gamle Skolen.
Hun kunne da ikke bare valse over tomta til naboen å begynne å ta bilder av eiketreet hans uten å høre om det var greit?!!? Og for en sånn liten filleting, går man ikke og ringer på.
Man venter til man ser ham.

.................................

Selvsagt var det greit.
Det var mer enn greit: Naboen er nå omtrent like engasjert som mamma.

Jeg snakket nettopp med mamma på telefonen. Da hadde de akkurat vært og sjekka og diskutert eiketreet. De var litt usikre på sine funn og naboen var på vei inn for å finne en bedre kikkert.

Etterpå valset de over til asken. Mamma lovte å komme med sine observasjoner, lovte at hun skulle ta bilder og at hun skal sende.... (kryss fingre for drittvær på Nord-Møre!)

... btw, jeg har sett på syrinknopper i det siste. Syrinene kommer nemlig snart de også.

Jeg elsker syriner :-)
Faktisk synes jeg det er lite i verden som er så vidunderlig som syriner... 

Nemi av Lise Myhre, fra Nemialbum 1026

IKKE PLUKK DEM!
De står så kort uansett, de er bedre på busken sin.

Men SE dem...

....stop and smell the lilacs....

....stopp opp et øyeblikk.... lukt på dem.... Selv om jeg både forstår og liker ordtaket stop and smell the roses, synes jeg det har litt... litt... feil orientering på en måte...

Å være oppmerksom, stoppe opp, nyte våren og lukte på syrinene, derimot - DET er en oppfordring jeg skriver under på. Med STORE bokstaver.

.... Stoppe opp og nyte øyeblikket av at en favorittvenninne ringer og forteller at hun har oss på gjestelista til Bob Hund.... er noe jeg muligens burde gjort, men ikke får tid til....
Hva pokker skal jeg ha på meg? Og hvor kort tid har jeg på meg før jeg må være klar egentlig?

Uansett, dette blir garantert bra :-)

God helg!

Det har vært fantastisk deilig med noen fridager, og det har rett og slett vært kjempehyggelig å ha Herjeprinsen på besøk.

Han er nemlig en veldig grei gjest. Han er kosete, fin på tur og har masse personlighet. Dessuten er jeg veldig, veldig glad i ham! (Kjærlighet ved første blikk og alt det der.)

Herjeprinsen og meg på verandaen, 1. mai 2012

Dessuten er han kjempesøt når "han kjører matskål" rundt på kjøkkengulvet. (Hadde han vært min/vår, hadde vi selvsagt investert i matskål med sklisikkert underlag. Som det er, spiser han fra en tom isboks, og den sklir finfint rundt på gulvet. Ergo "kjøre matskål".)  

Det har vært mye fint vær, og jeg elsker verandaen. 
I fjor ble jeg rent lykkelig over å styre med blomster, potter og verandakasser, så i år har jeg valgt å være litt overoptimistisk. Mamma sier at dette med å plante ut ting i hager og verandaer gjøres rundt 17. mai, men nå klarte jeg ikke å vente lenger. 

I går planta jeg ut lobelia og georginer i to av verandakassene. Georginene kommer til å dø hvis nattetemperaturen synker til null, men jeg tar sjansen.

Det verste som kan skje er at jeg må handle noen planter og gjøre en plantejobb på nytt, og jeg får ro og lykke i sjela av å se på dem - så det er verdt den lille risken.

Jeg har nemlig trua på fine dager og en knall sommer!

 
verandakasse 1. mai 2012

Med en stor, flott, kosete hund å rufse i, blomster å se på, en cider i neven, en god bok å lese og SOL SOL SOL, er verden full av lykke!

Snart skal Herjeprinsen hjem, og i morra er det jobb.
Det er greit.
Jeg har kommet til at jeg liker tre-dagers-uker.
Faktisk skulle jeg gjerne hatt tre-dagers-uker hele tiden.