Blogglisten

Stor, naken danske observert på Ekeberg

Stor, naken danske observert løpende på Ekeberg i Oslo! Men slapp av, han var av den fine, sjarmerende, firbente og pelskledde typen :-) 

Lykken er å løpe naken (uten halsbånd og lenke) over store sletter!

Vi har lånehund denne helgen. Gampen er på besøk igjen! Alltid stas :-) Gampen er nemlig en fredelig, kosesyk og svært hyggelig gjest. (For tidligere Gampen-besøk, se Hvordan måle en Grand Danois og Utrolig, men sant.

Gampen på Ekeberg. T.v: Kos og frislipp, t.h: posering uten bånd,

T.v: Må det båndet virkelig på igjen allerede? T.h: Posering i bånd.

Frihet og lykke er en stor slette, en naken hals og gress under labbene.

Fredelig, god og rolig, ja visst, men Gampen er likevel diger. At fremmede kan bli usikre eller redde for en så stor hund må man nesten regne med. Nettopp derfor er det så fint med slike steder som Ekeberg som med sine store, åpne gressletter gir god oversikt og kontroll over omgivelsene.

Gampen ruver godt i alle omgivelser. Selv fra bagasjerommet på bilen har han full oversikt. Det er umulig å overse den fyren her. Og ikke bare fordi han er en enormt stor hund, men fordi han har en enormt høy sjarmfaktor også. Se bare på hva som møter blikket ditt når du sjekker sladrespeilet, eller snur deg og ser bakover i bilen...!

Er vi fremme snart...?

Jeg må tisse.... Her ser det fint ut!

Hallloooo...! Glemt meg, eller? Tur? Løpe? Gøy?

Det var en fin tur, og det var en sliten, lykkelig boffs som kravlet opp på puffen for å sove. Først i "Kilroy was here-style", deretter i velkjent revekrøll. Han sover fremdeles.



#lånehund #hund #granddanois #ekeberg #tur #helg #dyr #gampen

 

In arms we trust

Ni stater i USA hadde pr. juli 2014 vedtatt lover som tillater at lærere er bevæpnet på skolen. Vi snakker om lærere på jobb med en lovfestet rett til å ha en gunner på innerlomma.

Det er jo fullstendig galimatias. Hvordan kan noen bli beroliget av sånt?


Kellermannen av Martin Kellerman, Dagbladet 14. juni 2013

Absurd eller ei, mange amerikanere mener visst helt oppriktig at det er en grunnleggende menneskerett å få bære våpen, og denne oppfatningen har de til og med fått amerikansk høyesterett til å si seg enig i.

Jeg blir nesten ikke forbauset lenger - amerikanere er som kjent klin sprø. Og kanskje særlig når det gjelder våpen. (Jeg har snakket om gærne amerikanere flere ganger før, f.eks. i innleggene Amerikanerne er gærne, Pizza klassifisert som grønnsak og Helt Texas.)

Nå vet jeg ikke om USA er den eneste nasjonen i verden som har en høyesterettsavgjørelse på at et forbud mot å bære håndvåpen er grunnlovsstridig, men det ville ikke forundre meg et øyeblikk.

For min egen del kan jeg ikke fatte og begripe at skytevåpen kan sees verken som noe positivt eller trygghetsskapende. Men så er jeg jo norsk også. Jeg tror kanskje man må være amerikaner for å forstå det. For flere våpen vil da rett og slett aldri føre til tryggere eller fredeligere? For meg er dette innlysende og logisk. Det er det slettes ikke for alle.

Misforstå meg rett: En pistol kan selvsagt redde enkeltindivider i gitte situasjoner. Samfunnet som helhet derimot, blir verken tryggere eller fredeligere av at våpen er lett tilgjengelig for folk flest. Tvertimot.

Trygghet på amerikansk:

Wumo av Wulff og Morgenthaler, Helt Normalt/VG 20. juni  2012 

Det har vært mye opphetet debatt rundt våpenlovgivningen i USA de siste årene. Typisk i kjølvannet av alvorlige skyteepisoder, og spesielt etter tragiske hendelser hvor barn skyter andre - eller selv blir skutt. USA har hatt en del slike. Ingen andre  "vestlige industriland" eller andre "høyt utviklede land" er dessuten i nærheten av å ha den samme statistikken som USA når det gjelder våpentetthet, antall skolemassakrer eller andre "killing sprees".

Et par eksempler: Året 2012. En kino i Colorado. James Holmes skyter og dreper 12 personer. Samme år, en barneskole i Newton: Adam Lanza dreper 26 stykker - tjue barn og seks voksne - før han tar sitt eget liv.

Hvordan kan så mange amerikanere tro at en allmenn rett til å eie og bære våpen er noe positivt som bidrar til å gjøre samfunn tryggere? USAs nære historie flommer jo over av eksempler på at lett tilgjengelige skytevåpen er en svært dårlig idé!

Vi har for eksempel fireåringen som henter pappas rifle for å leke skyting med nabogutten på seks. Rifla var ladd og nabogutten ble aldri sju.

Eller fireåringen som skjøt og drepte sin egen far. Våpenet han brukte tilhørte en venn av faren. 4-åringen med familie kom uannonsert på besøk og ingen tok seg bryet med å rydde vekk våpenet. Det siste han spurte faren om var "Hva er dette?"

Femåringen som skjøt sin egen lillesøster på to år, benyttet derimot sitt eget våpen: En rosafarget My First Rifle i barnestørrelse... 

Det er jo det rene vanvidd.

Sikkerhet på amerikansk:

(Håper de fleste fortsatt tenker sykkelhjelm og denslags i stedet for våpen når de hører ordet "sikkerhet"....) Skjermbilde fra Facebook. 

Hvorfor er amerikanere så opphengt i retten til å bære og eie skytevåpen? Ser de ikke sine egne nyheter? Kan de ikke lese statistikk? Lukker de øyne og ører for alle forskningsresultater? Forstår de ikke konseptet årsak-virkning eller evner de rett og slett ikke å sette hendelser i riktig rekkefølge?

En tid etter at James Holmes skjøt vilt rundt seg og drepte 12 personer på en kino i Colorado, kunne vi lese denne artikkelen på nrk.no: Våpenforbud har nær eliminert drap. I artikkelen tar man for seg forskjellene mellom USA og Japan hva angår antall skytevåpen, våpenlovgivning, hvor mange som blir skutt og sånt noe.

I USA finnes det i gjennomsnitt 88 privateide skytevåpen pr. 100 innbygger. Dette er den største våpentettheten i private hjem i hele verden.

I Japan er det stort sett forbudt* for privatpersoner å eie skytevåpen, og det er strenge restriksjoner og regler knyttet til de få skytevåpnene privatpersoner kan ha lov til å eie.

Våpentettheten i private hjem i Japan er helt nede i 0,6 pr. 100 innbygger. Dette er den laveste våpentettheten blant "verdens utviklede land".

Det bor omtrent 310 millioner mennesker i USA. I 2008 ble over 12 000 personer skutt og drept der borte. Det bor 127 millioner mennesker i Japan. Ikke akkurat småtterier det heller. I følge japansk statistikk ble 11 mennesker skutt og drept i 2008. 

E-l-l-e-v-e stykker.

Totalt 11 personer på "skutt og drept-statistikken" i et land med langt over hundre millioner innbyggere... Det er én færre enn de tolv menneskene James Holmes skjøt og drepte på kinoen i Colorado. Det tok ham forøvrig ca 20 minutter. 

I følge det amerikanske Centers for Disease Control and Prevention, tar skytevåpen hvert år livet av rundt 200 amerikanske barn i alderen tolv år og yngre. Likevel fortsetter mange amerikanere å insistere på at retten til å bære våpen handler om tryggheten til amerikanske borgere.

Det finnes til og med steder i USA hvor man er pålagt å EIE våpen: 

"Den fredelige forstaden Kennesaw noen mil nord for Atlanta i Georgia er blitt berømt for å ha USAs drøyeste våpenlov. Siden 1982 har det vært påbudt for innbyggerne å eie våpen. I hovedgata kommer Gade Sewell kjørende i SUVen sin, væpnet til tennene. I bakgruta har han klistremerke med automatvåpen, i forsetet ligger et samuraisverd og i beltet har han en ladet pistol og kniv." 

Jeg er glad denne fyren ikke er naboen min. 

Rett skal være rett: Det finnes påbud om bevæpning i deler av Norge* også. På Svalbard er det nemlig mye isbjørn og man er derfor pålagt å bære våpen hvis man skal bevege seg ut av Longyearbyen. Helst skal man være utstyrt med grovkalibret jaktrifle, signalpistol/signalpenn og "snublebluss". Kan du ikke håndtere denslags, bør du gå sammen med noen som kan.

Det er få rovdyr som vurderer mennesker som naturlige byttedyr, men isbjørnen er blant dem. Ikke et vondt ord om isbjørner, men det kunne ikke falle meg inn å undervurdere dem. Isbjørner er store, raske og livsfarlige.


the Joy of Tech av Nitrozac og Snaggy

Isbjørn har dog rett til å være isbjørn, og isbjørnen er totalfredet. I utgangspunktet prøver man følgelig å jage vekk innpåslitne/nysgjerrig/sultne isbjørner med signalbluss eller skremmeskudd. Å skyte på isbjørn for å drepe er absolutt siste utvei. Men er man uheldig og støter på en sulten, aggressiv og pågående type eller en rasende isbjørnmamma med unger å forsvare, må man på et tidspunkt ta et valg: Skyt for å drepe eller bli "bamsemums".

Norge er i verdenssammenheng et svært fredelig land med generelt lite vold og lav kriminalitet, men det er likevel en god del skytevåpen i privat eie her til lands. (Faktisk noe sånt som 1,4 millioner.) Det er altså på ingen måte snakk om "japanske tilstander" hva angår våpentettheten, verken på Svalbard eller i landet forøvrig. Men det høye antallet våpen i norske hjem skyldes først og fremst at vi har lange tradisjoner for å gå på jakt. Det finnes mange jegere i Norge. 

Og vi begrunner sjelden vår besittelse av skytevåpen med at vi må forsvare oss selv, familie, hus og eiendom slik mange amerikanerne gjør. Dessuten har vi strenge lover og regler*, både for våpenlisens, typer av våpen, samt oppbevaring av våpen og ammunisjon.


Wumo av Wulff og Morgenthaler, Helt Normalt/VG 16. april 2014

Hva enn årsakene er - vi har helt andre skytestatistikker enn USA. (Omtrent her bør jeg vel nevne at jeg er dypt uenig i at det er nødvendig med en "generell bevæpning av politiet" her i Norge. Tvertimot tror jeg vårt i utgangspunktet ubevæpnede politi er en viktig faktor som bidrar til å holde antallet voldsepisoder nede og samfunnet vårt fredelig.)

Året 2008 ble det begått tre drap med skytevåpen i Norge. I 2014 var det fire.

Vi er riktignok få her i landet, men et antall på tre-fire døde i året pga. skytevåpen synes jeg nok vi må kunne leve med. If something work, don't fix it.

(*For lover og regler rundt dette med skytevåpen i ulike land, se Overview of gun laws by nation og Gun politics in Norway)

 

#våpen #våpenlov #skytevåpen #amerikanerneergærne #skolemassakre #killingsprees #statistikk #samfunn #jakt #våpeniusa #usa #japan #norge #svalbard #isbjørn  #historie #amerikanskgrunnlov #grunnlovsretttilvåpen #kriminalitet #drap #våpentetthet #bevæpnedelærere #skole #lærer #barn #myfirstrifle #tegneserier #wumo #wulffogmorgenthaler #kellermannen #martinkellerman  #joyoftech #politikk #våpendebatt #jamesholmes #adamlanza #colorado #drap #verdier #bevæpningavpolitiet

Good vibrations

Her er det nedtelling til vinterferie. Kun et karneval står mellom hverdag og velsignet fritid! Jeg er kjempesmiiiil - og jaggu: Universet smiler tilbake:


Foto fra Hubble-teleskopet, kopiert fra Aftenposten

Ser du smiley'en inn i øynene, stirrer du rett på to galakser i Store Bjørn. Bildet er hentet fra artikkelen Se, universets egen smiley! i Aftenposten.

Jeg elsker at virkeligheten kan finne på å oppføre seg som det der :-)

#vinterferie #hubble #verdensrommet #jobb #skole #karneval #smiley #fysikk #vitenskap

 

 

Feiring med såpebobler

I dag har jeg feiret med å blåse såpebobler på verandaen. Jeg kunne feiret hva som helst egentlig, for jeg trengte strengt tatt bare en unnskyldning for å være litt barnslig der ute.

Verden sett gjennom en såpeboble:

Så gratulerer med morsdagen, mamma! Og hurraaa for pappa'n til Herjeprinsen på fødselsdagen hans! Jippi for vinterferie om én uke! Og sist, men ikke minst: Hurra for lysere tider, overståtte prosjekter, frihet, utsikt og utsyn.

Det har vært en mørk vinter. Enda mørkere enn vanlig. Vi har nemlig pusset opp gården der vi bor, og her snakker vi ikke om no' pingleoppussing, nei.

Dette var "full pakke": Taket er skiftet, kledningen/panelet er skiftet og verandaene er renovert. For å nevne noe av det mest vesentlige. Det har vært en kjempeprosess.

Hele gården har følgelig vært fullstendig innelukket av stillaser og tak i flere måneder. Og så jeg som er så dårlig på mørketid fra før! Legg til banking, dunking,  lemping, skraping, prating og klampende føtter fra kl 07.00. Håndverkerne har vært både flinke og hyggelige, men denne typen prosjekter blir da ikke noe morsomme for det.

Full renovering og så store arbeider tar tid, så det har altså ikke vært mye veranda eller utsikt å skryte av de siste månedene. For "oss som bor på toppen" har det dessuten vært både uvant, ubehagelig og forstyrrende med arbeidsfolk trampende over hodet på oss. For ikke å snakke om at det plutselig står menn utenfor stuevinduet ditt i 4. etasje. Første gang skremte de livet av meg. Nå er jeg blitt flinkere, både til ikke å skvette og til å ikke gå halvnaken rundt.

Slik så det ut på verandaen i november:


Ganske klaustrofobiske greier sammenlignet med hva vi er vant til! Heldigvis, de tok av "presenningtaket" før jul. Det hjalp masse bare å få tilbake himmelen. Jeg pustet lettere.

Men stillaset ble stående. Det meste var klart, så det var ikke like hektisk og støyende aktivitet lenger, men det kunne fortsatt komme klampende arbeidsfolk rett uttafor vinduet. Jeg burde kanskje ha rukket å venne meg til det etter all denne tiden, men ikke tale om. Jeg tviholdt på frasen vi på toppen er ikke vant til slikt, og gikk og drømte om utsikt og lysere tider.

Og så endelig! I forrige uke tok de ned hele stillaset foran vår del av bygget. Det føltes som smilende frihet. (Det samme gjelder ikke for stakkarene nede i etasjene til høyre i gården. For dem er nemlig ikke mørketida over ennå. De må leve med klaustrofobisk stillas og mørke en stund til. En fuktskade skal utbedres, og vi har da vett på å gjøre slikt mens stillasene fremdeles er oppe. Jeg vurderte å sende en ertende SMS til naboen lenger ned i etasjene, men lot det klokelig være.)

I går herjet uværet "Ole" oppe i nord. Det blåste tidvis kaldt og mye her i Oslo også, selv om man nesten ikke kan skrive det uten å føle seg teit. Den vinden jeg snakker om, var jo ikke i kategorien "ekstremvær" akkurat.

Men kaldt for dyr og fugler var det nå lell. Jeg var ute på verandaen og hutret og så på fuglene. Disse skjærene drev og  samlet seg i noen spinkle trær nedenfor gården vår.

Det så nesten ut som om de forsøkte å surfe på vinden med tynne kvister som surfebrett. Antagelig var det bedre enn å bli "kullkastet bortover himmelen"? Muligens er det rett og slett veldig gøy å "stå på kvister og surfe på vinden" eller så er det kanskje trøst i selskap og felles skjebne også for fugler? 

Uansett, det så kaldt ut der borte i tretoppene, og jeg ventet halvveis på at vinden skulle ta tak i en stakkars skjærekropp og blåse den bort fra den spinkle kvisten den sto på, men den gang ei. Skjærene balanserte fint på vaiende, tynne grener.  

Etter å ha tenkt litt, kom jeg frem til at jeg tror de samlet seg i treet i et forsøk på å legge en plan. Utveksle ideer og forslag om bedre og mer behagelige oppholdssteder. Fugler er tross alt ganske smarte. Kort tid etter var de dessuten borte. Jeg håper de fant seg et godt, lunt sted. 

I dag har alt vært roligere, og jeg feiret altså roen, friheten, utsikten, morsdag, bursdag, den kommende vinterferien, kvinnedagen om en måned, surfende skjærer, late søndager og alt annet jeg ellers kunne komme på, med å blåse såpebobler på verandaen. Litt barnslig kanskje, men veldig fine saker. Vi går mot lysere tider, vi har fått tilbake verandaen, himmelen og utsikten - og jeg er LYKKELIG! :-)

 



 

#oppussing #bygård #mørketid #stillas #renovering #håndverkere #stormenole #såpebobler #veranda #hverdag #skjæreritreet #vinter #utsikt #feiring #verdengjennomensåpeboble #vær #ekstremvær #årstider

Darwin Awards - prisen ingen vil ha

Hysteriske Darwin Awards! Å skoggerle av historier som i bunn er både morbide og tragiske er antagelig en uting, men av og til gjør vi det allikevel. For selv om historier er morbide og tragiske, kan de jo også være hysterisk morsomme. Rart det der.

La meg slå fast med en gang: Du har IKKE lyst til å vinne noen Darwin-pris. Det enkle faktum at den i hovedsak blir delt ut til døde mennesker, burde vel i og for seg fortelle deg mer enn nok...?

Fra nettsiden darwinawards.com: «Darwin Award winners eliminate themselves in an extraordinarily idiotic manner, thereby improving our species' chances of long-term survival.»

Ideen om Darwin-prisen springer selvsagt ut fra det velkjente survival of the fittest-prinsippet: Den som er best tilpasset sine omgivelser både overlever og får ført sine gener videre i form av reproduksjon. (Dette prinsippet blir forresten ofte misforstått i retning av survival of the strongest - den sterkestes rett - men den misforståelsen skal vi pent la ligge uten spydigheter av noe slag. I hvert fall i denne omgang.)

Likevel er ikke Darwin-prisen noe fornuftige mennesker ønsker seg. Prinsippet har nemlig her fått motsatt fortegn: Man hedrer de menneskene som takket være egen idioti tok reper'n og ikke er blant oss lenger - og som følgelig heller ikke er i stand til å svekke menneskeheten som art noe mer. De styrket menneskeheten ved å forsvinne, så å si.

Som det sies på hjemmesiden (oversatt til norsk på wikipedia):

I Charles Darwins ånd, minnes Darwin-prisen de enkeltmennesker som beskytter vår genbank ved å gjøre den ytterste offerhandling med deres egne liv. Prisvinnere av Darwin-prisen fjerner seg selv på særdeles ekstraordinært idiotisk vis, således forbedrer vår arts sjanser for overlevelse i det lange løp. (Kopiert fra wikipedia, oversatt fra darwinawards.com)

(...) Ulykkesbetinget egensterilisering kvalifiserer også.

Jeg lo fælt av den siste der. Deretter gikk jeg på vill jakt i "tegneseriearkivet" mitt for å se etter illustrerende eksempler.

Kunne for eksempel Mary Poppins vært kandidat til Darwin-prisen i et distré øyeblikk? Antagelig.


Wumo av Wulff og Morgenthaler, VG/Helt Normalt, 3. november 2011

Grunnideen og hovedtrekkene er klare, men hva skal egentlig til for å få en Darwin-pris i praksis? Kriteriene er som følger:

  • Uegnet til å reprodusere. Den nominerte må være død eller vurdert som steril
  • Framragende udyktighet. Den nominerte har vist overraskende tåpelig bedømmelse.
  • Selvselektering. Årsaken for en egen bortgang må være ens egen.
  • Moden alder. Den nominerte må være i stand til å foreta en vurdering.
  • Sannferdighet. Hendelsen må kunne verifiseres.  

 

Ikke idioter nok for en Darwin-pris: Fluer.
Å spise bæsj VIRKER kanskje idiotisk, men disse fluene surrer nå rundt i imponerende mengder så det er ingenting som tyder på at konsumering av dritt verken tar livet av dem ELLER gjør det vanskeligere for dem å få spredd genene sine videre til neste generasjon.

Wumo
av Wulff og Morgenthaler, VG/Helt Normalt, 13.november 2014

Så var det dette her med idioter som søker herostratisk berømmelse og denslags... Man vil jo ikke oppmuntre folk til drastiske handlinger med tragisk utfall - selv ikke i slike tilfeller hvor vi klarer oss best uten dem. Senere revideringer av reglene har følgelig slått fast at ingen uskyldige tilskuere må være i fare, og at den kvalifiserte hendelsen må ha skjedd uten bevisst hensikt (de som søker ære ved bevisst skade eller drepe seg selv kun for å vinne en Darwin, er dermed diskvalifisert).

Jeg vet ikke om du ble noe klokere? Vel, la oss se på noen prisvinnere. Alt er nemlig lettere å forstå med det samme man har noen eksempler.

Eksempler på vinnere av Darwin-prisen:

  • Sjonglerte håndgranater (Kroatia, 2001) 
  • Tre palestinske terrorister som tilfeldigvis ble blåst i filler av sine egne bomber satt på palestinsk tid, hvilket er en time før lokal tid (Israel, 1999)
  • Hoppe ut av et fly for filme fallskjermhoppere uten selv å ha fallskjerm (USA, 1987)
  • I forsøket på å bevise at et vindu i en skyskraper er uknuselig, beviste at vinduet ikke var helt uknuselig (Canada, 1996).

Potensielle vinnere av Darwin-prisen: Fugler med glassdør i fuglehuset.


Wumo av Wulff og Morgenthaler, VG/Helt Normalt, 5. februar 2014 

Avslutningvis må vi ha med en av mine Darwinpris-favoritter, nemlig denne her:

(February 1998) Matthew and his friends were sliding down a Mammoth Mountain ski run on a foam pad at 3am, when he crashed into a lift tower and died. His makeshift sledge of yellow foam had been stolen from the legs of a lift tower on Stump Alley. The cushion is meant to protect skiers who hit the tower, and the tower Matthew ran into was the one from which he had created his sledge. There's a moral in there somewhere.

Det er historier som dette som får en til å tro på Karma.


#charlesdarwin #darwinawards #darwinprisen #naturligseleksjon #idiotiskemåterådøpå #iq #intelligens #tabbe #dødsfall #genpool #artensoverlevelse #reproduksjon #survivalofthefittest #tegneserier #wumo #wulffogmorgenthaler #karma #samfunn #biologi #menneskeheten

 

Google synser om verdens folk

Google er noe for seg selv. De har lokket til seg noen av verdens beste, skarp-hjernede og mest innovative hoder og har flere ganger blitt kåret til verdens beste arbeidsplass. De jobber med noen av de mest spennende og hårete forskningsprosjekter som tenkes kan. Blant annet satser Google nå mye på helse, og har for eksempel satt seg fore å forlenge menneskets levealder betraktelig.

Hittil har vel Google vært mest kjent for at de har klart å utvide betydningen av eget merkevarenavn (Google) til også å bli et verb (å google)...


Tommy og tigern av Bill Watterson, på trykk i Tommy og Tigern nr 4-1993

... at de sender førerløse biler med kamera ut i verden... 

... og ikke minst: Googles ubestridte posisjon som Søkemotoren over alle Søkemotorer. Alle googler, og Google vet antagelig mer om oss enn hva vi gjør selv. Dette utnytter de - selvsagt.

Gir du Google et stikkord eller fler, popper det opp med stikkord og formuleringer - forslag basert på populære søk. Dette får tidvis menneskeheten til å fremstå som ganske teit. I blant kan det til og med dukke opp forslag til søk som får en til å tvile på hele menneskeheten.

Men rett skal være rett: Stort sett er denne "forslagfunksjonen" i Google både logisk, praktisk, nyttig og informativ. Dessuten byr den på mye moro. 

Anyways, utgangspunktet for dette innlegget fant jeg på Matador Network under tittelen The world according to Google. Der kunne man lese følgende:

"GOOGLE SEARCH DATA can be used for all sorts of beneficial purposes, like (...) typing in a country name and seeing what ridiculous stereotypes or other gibberish is generated by the Autocomplete tool." 

Stereotypier og gibberish - sånt er jo alltid morsomt! Klart det måtte bli et innlegg av dette her. Dessuten falt jeg pladask for den småspooky Matrix-aktige illustrasjonen av verden som ledsaget artikkelen/opplistingen.

Rekk opp hånda alle dere som tenker "Matrix" når dere ser dette bildet! 

The World according to Google, matadornetwork.com

Dessverre var det ingen stikkord, stereotypier eller morsomheter knyttet til oss nordmenn på lista til Matador Network. Skribenten hadde nemlig begrenset antallet nasjoner/folk til de 40 mest folkerike nasjonene i verden, og i følge wikipedia kvalifiserer Norges befolkning på drøyt fem millioner mennesker bare til en 116. plass.

Hmpf.

Godbiter om norwegians måtte jeg dermed søke opp selv. Til gjengjeld la jeg på et ord nr 2 etter Norwegians (ex. love, hate, and, are etc.) og ga meg ikke før jeg hadde en god slump, så vi nordmenn skal da jammen få vårt pass påskrevet vi også. (De fleste "påstandene om nordmenn" kommer helt til slutt i innlegget.) 

Typiske "populære søk" og forslag som dukket opp, var f.eks: 

Norwegians are racist.
Norwegians are tall.
Norwegians are hot. 
Norwegians are rich.
Norwegians are shy.
Norwegians are lazy.
Norwegians are boring.
Norwegians are rude. 

Sukk, forsåvidt både treffende og sant mye av det der... Hvilket er mer skremmende enn morsomt egentlig, men tilbake til lista. Det var mye morsomt om google-søk på verdens folk, og resultatene ble slettes ikke så like og sammenfallende som jeg trodde de skulle bli.

Jeg lo godt av den amerikanske starten. Jeg ser nemlig for meg hvordan amerikanere febrilsk prøver å google seg til at de ikke er dumme... Jeg har dessuten såpass med fordommer mot amerikanere at jeg tror litt på dette at de ikke evner å plukke ut USA på et verdenskart.

Americans love to fight.
Americans are not stupid.
Americans can't find America on a map.

Om hilsningsritualer: Amerikanisert reaksjon eller ikke? Er dette "bare bra"-svaret erketypisk for amerikanere - eller gjelder det eksempelvis for nordmenn også?

Nemi av Lise Myhre, Dagbladet 12. desember 2011

Argentines are Italians.
Argentines hate Chileans.
Argentines don't like Messi.

Selv vet jeg niks og nada om Messi, men at argentinerne ikke er særlig begeistret for fyren, har jeg faktisk hørt før (fra min argentinske venninne i Middagsklubben). Argentinere synes visstnok Messi er en overlegen primadonna, og velger seg derfor andre helter i stedet.

Australians are getting fatter.
Australians love to gamble.
Australians hate Justin Bieber.

Synd dette med økende vekt og fedme, men de to andre stikkordene får da australierne til å fremstå som morsomme og oppegående på et eller annet mystisk vis?

Belgians were the bravest.
Belgians are coming.
Belgians make such lovely buns.

Næ, jeg ble ikke særlig klokere på belgiere etter dette... Burde det ikke stå et eller annet om sjokolade?

Brazilians are the worst.
Brazilians don't tip.
Brazilians should speak Spanish.

Voldsomt som brasilianere ble kjipa her da? Stemplet som verstinger og gjerrigknarker! Klarte ikke en gang å bli kolonisert av riktig land, liksom...

British people have bad teeth stereotype.
British people love to queue.
British people can't rap.

Høres helt merkelig ut. ALLE hater da å stå i kø? Enten de liker det eller ei, myte eller sannhet: Britene er visstnok viden kjent for sin køkultur.

Er dette med køkultur så erkebritisk som alle skal ha det til?

Skjermbilde fra bbc.com: Queuing: Is it really the British way?

Canadians have the best bus stops.
Canadians shouldn't gloat.
Canadians love to travel.

Beste busstopp? Hvem tenker på sånt?

Chileans are white.
Chileans love mayonnaise.
Chileans hate Peruvians.

Jeg ventet selvsagt å se Peruvians hate Chileans lenger ned på lista.
Det skjedde pussig nok ikke.

Chinese people are weird.
Chinese people love KFC.
Chinese people can read minds.

Kina tar vel snart over verden. Nå vet vi hvorfor... :-S
Skremmende saker. Tro om foliehatter beskytter mot tankelesing?

Colombians are the best.
Colombians love to party.
Colombians don't need visa for Turkey.

Dutch people are tall.
Dutch people love gold.
Dutch people don't get married.

Egyptians had 50 words for sand.
Egyptians love cats.
Egyptians want to destroy pyramids.

Egypterne graver seg fortsatt ned i fordums storhet og historie, ser jeg.... Sand, katter og pyramider! Men hvorfor skulle egypterne ha lyst til å ødelegge pyramidene?

Ethiopians have good hair.
Ethiopians don't consider themselves black.
Ethiopians can run.

Note to self: Sjekke ut etioperes hår ved første og beste anledning.

Filipinos are resilient.
Filipinos love karaoke.
Filipinos have souls.

Stakkars! Tvilte filippinerne virkelig på at de hadde sjel?

French people can't say squirrel.
French people hate peanut butter.
French people have affairs.

Note to self: Må lete opp franskmann til å si squirrel*. De to andre punktene fremstår dog som troverdige og sanne. Peanøttsmør virker lite egnet for fine, franske ganer og franskmenns hang til utroskap er jo legendarisk.

(* Utkastet til dette innlegget har ligget i arkivet en stund, og i mellomtiden har jeg faktisk fått testet ut dette med franskmenn og uttale av ordet squirrel! Vi har nemlig en franskmann på jobben. Foreløbig konklusjon er at hypotesen er riktig. Franskmenn kan ikke si squirrel!  Fnis!) 

Ekte franskmenn er iført alpelue og stripete genser, og de bærer alltid på sånne lange baguetter. Dette er noe alle vet. 

Kellermannen av Martin Kellerman, Dagbladet 27. juni 2012

Germans want their gold back.
Germans love to insult me.
Germans should be proud.

Hvilket gull? Snakker vi fotball-VM ennå?

Indians love to dance.
Indians hate each other.
Indians can't eat beef.

Nei, selvsagt kan ikke indere ete ku. Ikke de inderne som er hinduer i hvert fall. Ellers mest fascinerende dette med hate each other. På andre nasjoner kommer det sånn vennskapelig "nabohat": Norge vs. Sverige, Argentina vs. Chile osv. Men indere, de hater tydeligvis hverandre i stedet. Rart at de da har klart å bli så mange...

Indonesians don't have last names.
Indonesians are rude.
Indonesians want closer education links.

Jøss! Har de ikke etternavn i Indonesia? De står vel listet opp med fornavn i søkeregistre sånn som på Island, da? Det er bare det at på Island bor det drøyt 320 000 mennesker, og i Indonesia bor det omtrent 250 millioner mennesker...

Iranians have beautiful eyes.
Iranians can't wear blue jeans.
Iranians love America.

Irish people have curly hair.
Irish people love to drink.
Irish people can't read italics.

Drikkinga overrasker ikke. Men at irer skal ha problemer med å lese kursiv høres jo merkelig ut.... Likeledes at de drar frem krøllete hår, men ikke rødt hår... Men de har kanskje spart det røde håret til Skottland?  

Israelis love Iranians.
Israelis have no manners.
Israelis want peace.

Italians like to argue.
Italians can't be trusted.
Italians make the best lovers.

Jamaicans will dance to anything.
Jamaicans want to be British.
Jamaicans have a lot of jobs.

Japanese people are fake.
Japanese people like crooked teeth.
Japanese people hate anime.

Japanere er som kjent gærne. Her får vi det bekreftet igjen.

Kenyans are fast.
Kenyans love Obama.
Kenyans don't always vote tribally.

Koreans love to drink.
Koreans love spam.
Koreans will rule the world.

OK, se opp for Korea, folkens. De er farlige. Skumlere sammensetning av stikkord har jeg ikke sett på lenge.

Mexicans can't fight.
Mexicans love to party.
Mexicans have staring problems.

Hm. Tro hva slags stirreproblem de sliter med i Mexico?

New Zealanders love pies.
New Zealanders hate Aussies.
New Zealanders are called Kiwis.

Nigerians are intelligent.
Nigerians like big women.
Nigerians have arrived.

Pakistanis have big noses.
Pakistanis love songs.
Pakistanis can't decide.

Peruvians are liars.
Peruvians have big heads.
Peruvians love to swoop in and save the day.

 Næmen! De har superheltdrømmer! Litt søtt da! :-) 

Polish people love bowling.
Polish people have small eyes.
Polish people should go home.

Go home? Hvordan pokker skulle vi klart oss uten dem? Flinke, ordentlige, fine polakkene! Jeg får stadig mer respekt  og sans for Polen og polakker.

Russians love to boogie.
Russians have flat heads.
Russians can't drive.

Burde ikke ordet vodka dukket opp her på en eller annen måte? Men ikke misforstå, jeg ville elsket å se en russer danse boogie!

South Africans love their sport.
South Africans hate the Dutch Kingston Trio lyrics.
South Africans are rude.

Greit, da er det neppe noe poeng å sjekke ut hva the Dutch Kingston Trio lyrics er. Bare dritt.

Spaniards love Mexico.
Spaniards can speak English.
Spaniards have a lisp.

Jepp, de lesper. Jeg er ikke like overbevist om engelskkunnskapene.

Swedes love to freak.
Swedes hate Norwegians.
Swedish people can't get AIDS.

Heldige svenskefaan - nå er'n blitt immun mot AIDS også! Hva gjør forresten en svenske når h*n freaker, tro?

Thai people love their king.
Thai people can travel without visa.
Thai people have long last names.

Synes thailenderne kan gi litt etternavn til de stakkars indoneserne. De ha'kke noe de!

Turkish people have big noses.
Turkish people love children.
Turkish people want to join EU.

Venezuelans are hot.
Venezuelans love to dance.
Venezuelans are upset and Maduro knows it.

Til opplysning: Maduro er fungerende president i Venezuela. Godt med ledere som har kontakt med grasrota.

Vietnamese people are smart.
Vietnamese people have big eyes.
Vietnamese people love saving face.

Først tenkte jeg at vietnamesere umulig kunne være særlig smarte hvis de elsker "å redde ansikt". Misforstå meg rett, det er langt bedre å redde ansikt enn å ikke redde ansikt, men det beste er tross alt å ikke behøve å redde ansikt i det hele tatt, hvis du skjønner hva jeg mener..? Etter hvert gikk det opp for meg at Saving face er en film...

Men store øyne? Har ikke vietnamesere sånne klassiske, smale asiatiske øyne da?

Tilbake til oss nordmenn. Vi kommer ikke så verst ut av det. Muligens fordi jeg sitter på en norsk maskin selv? Skjønt, noen merkverdigheter er her jo...

Norwegians make the best husbands.(Hmpf, hva med oss damene, da!?)

Norwegians have big heads (dette har vi visst felles med bl.a. folk fra Peru, skal vi tro Google...)

Norwegians don't make eye contact (Et ekte nasjonalt karaktertrekk, det der! Vi snakker heller ikke med fremmede eller setter oss ved siden av dem på bussen før vi MÅ.)
Norwegians
don't date (Mulig vi er blitt noe bedre, men tradisjonelt er vi vel ganske håpløse på dating, ja... Det er her alkohol kommer inn. Uten alkohol hadde neppe nordmenn fått seg kjærester eller klart å reprodusere seg i det hele tatt.)
Norwegians don't smile 
Norwegians
don't play golf

Norwegians hate foreigners
Norwegians hate swedes
Norwegians hate danes
Norwegians hate america
Norwegians hate whales (Neida, vi hater dem ikke, vi bare dreper dem på pinefullt, grusomt vis.) 

Norwegians love frozen pizza (Jepp. Grandiosa har vel overtatt førsteplassen på nasjonalrettpallen - foran både kjøttkaker og fårikål.) 
Norwegians love coffee (Jepp. Knapt noen i verden drikker så mye kaffe som oss!)
Norwegians love america (Elsker Amerika, hater Amerika... er vi litt ubestemte, kanskje?)
Norwegians love nature (Skjønt, vi er ikke så mye ute i den som vi tror...)
Norwegians love boring television (Der kom Bergensbanen og Hurtigruta og beit oss i rumpa.)
Norwegians love their country (Jepp. Vi er grusomt fedrelandselskende og fryktelig patriotiske. Stort sett greit, men av og til svært lite sjarmerende...) 

Norwegians and swedes
Norwegians and coffee
Norwegians and depression (NOVEMBER..!)
Norwegians and dating
Norwegians and alcohol
Norwegians and danes
Norwegians and vikings (Stolt fortidsarv.)
Norwegians and religion
Norwegians and emotions 
Norwegians know english

Norway should join EU
Norway should have won the eurovision
(Jaaaa! Det er jo det vi sier! Vi blir alltid kjipa i Grand Prix. Skikkelig urettferdig.)

Norwegians born with skis (Den måtte jo dukke opp..)

Norwegians got talent
Norwegians got something bigger
(Høres automatisk litt koffert ut. Lurer på hva det siktes til?)

Over til religion og tro: Den stakkars amerikanske pastor'n som nylig var på norgesbesøk fikk litt sjokk da det gikk opp for ham hvor lite religiøse nordmenn og folk i Norden er sånn generelt, og hvor lite tro og religion kommer til uttrykk i dagliglivet.

For ikke en gang dypt troende nordmenn pleier f.eks. å blande religion inn i jobben sin. Det opplever vi som oftest som ufint, påtrengende og uprofesjonelt. Religion og tro er noe personlig som vi sjelden tar med oss ut på offentlige arenaer eller trekker inn som tema på andre samfunnsområder. (Her finnes unntak, selvsagt. At en kristen begrunner skepsis til fri abort med personlig tro, er logisk.)

Den sjokkerte, vantro amerikanske presten hadde neppe blitt noe mer beroliget av denne "troslisten" under her. Joda, Gud er med! Sammen med Julenissen, troll, alver, Tor og Odin...

Norwegians believe in trolls
Norwegians believe in elves
Norwegians believe in God
Norwegians believe in Santa Claus
Norwegians believe in Thor
Norwegians believe in Odin

Norwegians sing hallelujah
Norwegians sing to annoy mass killer

Norwegians look asian (Dæven, det var nytt for meg.)

Norwegians stay thin (La oss krysse fingre...)
Norwegians stay warm
(ull, ull, ULL!)

Norsk matkultur er ikke hva den en gang var - hva nå enn denne norske matkulturen en gang har vært. For det er ikke så lett å bli klok på det heller, faktisk.


Truth Facts, VG/Helt Normalt, 3. juli 2014 

Norwegians eat whale
Norwegians eat lutefisk
Norwegians eat horse

Hesten kom litt overraskende - hadde vel heller forventet å se smalahove eller fish balls. Til gjengjeld var det ingen overraskelser i siste punkt:

Norwegians drink a lot

Akkurat den påstanden er det vel ingen grunn til å krangle på? Det er rett og slett ingen som går på flatfylla som nordmenn. 


Nemi av Lise Myhre, Dagbladet  25. april 2011


#theworldaccordingtogoogle #nasjonalitet #geografi #nasjon #identitet #folkeslag #verdensfolk #kultur #verdier #typisknorsk #kulturarv #samfunn #utlendinger #historie #stereotypi #kjennetegn #google #teknologi #utvikling #fordommer #internett #internettsøk #populæresøk #googlesearchdata #autocomplete #statistikk #tegneserier #truthfacts #nemi #lisemyhre #kellermannen #martinkellerman #tommyogtigern #billwatterson 


Utrolig, men sant

Visste du at Grand Danois'er kan ligge i revekrøll på sofapuffer? :-) 

Gampen i imponerende revekrøll på sofapuff:

Puffen måler 60×95 cm.

For mange år siden diskuterte en venninne og jeg hvor grensen går mellom store og mellomstore hunder. Jeg tror vi landa på at en mellomstor hund må kunne ligge i revekrøll på fanget ditt i et knipetak. (Eksempel på knipetak: Trangt i bilen, man skal ikke kjøre veldig langt, men det er en nødvendig tur).

Gampen vil aldri redde dagen når er trangt om plassen i bilen. Gampen er skjønn på en million måter og han ser temmelig overbevisende ut på bildet over her, men ikke la deg lure: Du vil definitivt ikke ha ham i revekrøll på fanget ditt.

Forøvrig: Hvis du har en følgesvenn av Gampens kaliber, og eksempelvis er i besittelse av en liten todørs-bil, er baksetet redningsløst fortapt.

For bedre inntrykk av størrelsen på Gampen, se innlegget  Hvordan måle en Grand Danois.

#hund #gampen #granddanois #revekrøll #besøk #kategorier #mellomstorhund #storehunder #transport

Fikk du noe stygt til jul?

Hadde du noe vettugt å sette på ønskelisten i år? Hvis ikke, sitter du der antagelig nå med a) mengder av skit du verken trengte eller ønsket deg, eventuelt også b) dubletter av ting du definitivt ikke trengte to av. 

Men det jeg er mest nysgjerrig på, er dette med "stygge julegensere". Sånne gensere er store saker i Amerika. (Mer om ugly Christmas sweaters lenger ned i innlegget.) For to år siden så jeg lite om "stygge julegensere" i aviser, TV og sosiale medier her hjemme, men dette året har det vært noen tegn her og der som kan tyde på at dette er i endring...

Har du gått til anskaffelse av stygg julegenser? Eller har du kanskje fått en av noen? Har du posert med kjæreste/samboer/ektefelle, begge ikledd matchende/identiske julegensere (ekte grilldresstyle), tatt bilde(r) og lagt ut på sosiale medier? Eller kjenner du noen som har? Er oppriktig nysgjerrig og blir takknemlig for svar!

Eksempel på "stygg julegenser":


Innlegget nedenfor er en repost fra desember 2012:

Det er ikke så lett dette med gaver. Mange klarer knapt å komme på noe de ønsker seg, og de fleste av oss har alt for mye av det meste allerede. Det siste vi trenger er flere "ting" som opptar skapplass, men som knapt er i bruk (eks: Brødbakemaskin, popcorn-maskin, cupcakes-jern, masserende fotbad, fondue-sett...)

For min egen del er jeg blitt ganske glad i gaver som blir borte/brukt opp - både som mottaker og giver. Blomster, sjokolade og vin er klassiske eksempler. Årsabonnement på tidskrifter eller tegneserier kan også være helt strålende gaver, så lenge man vet at man treffer blink mht hvilket produkt man velger.

Jeg kjøper rett og slett mye "kjedeligere presanger" nå enn jeg gjorde før. Sengetøy og håndklær og sånt. Pent, nøytralt og av ganske god kvalitet. (Men jeg er jo blitt 40, så det er sikkert fordi jeg er gammel. Nå synes jeg ting som dette er helt strålende pakkesanger. Pent sengetøy av god kvalitet er nemlig ganske dyrt, og veldig fint (for mottaker) å slippe å bruke penger på.)

Jeg innrømmer at jeg har tydd til gavekort også. De fleste av oss kan jo trenge et lite tilskudd til økonomien i blant, og kanskje særlig etter en dyr desember? Et gavekort til et kjøpesenter i nærheten får man alltids brukt til et eller annet man faktisk trenger eller ønsker seg. Og i mitt hode vil det være "garantert kjærkomment" for ei jente som f.eks. studerer, å få gavekort til Hennes & Mauritz. (El. en hvilken som helst butikk du vet mottakeren liker.)

Nå vet jeg at professor i filosofi, Steve Gimble, har sagt at en dårlig gave er bedre enn et gavekort, men når vi ser hvor aldeles håpløse folk er på å lage gode ønskelister, og ikke minst: Hva enkelte kan finne på å gi bort i gave... Så blir jeg jammen ikke overbevist om riktigheten av denne påstanden. (For ordens skyld: Jeg fikk ikke en eneste stygg julegave i år. Da hadde jeg aldri turt å skrive dette innlegget.) 

For hva gir man til dem som har alt?
For noen år siden kunne man f.eks risikere å få Billy Bass - the Singing Fish! (True story! Tror faktisk jeg var på nippet til å kjøpe en til pappa selv et år...)

Slik jeg husker dem i Norge, pleide Billyfisken å synge Don't worry, be happy.

Men denne "gaven" (plageånden) finnes selvsagt i utallige varianter...

Under ser du en "julevariant". Faktisk ser det ut som om familien som eier "JuleBilly" under her, har en hel samling av Billy Bass-fisker!
(Spørsmålet som automatisk melder seg, er selvsagt hvorfor...)

Jeg har sluppet unna Billy Bass - the Singing Fish så langt.
Det er mye å være takknemlig for her i verden.

Hvorom allting er, grunnen til at jeg kom på dette med "håpløse & stygge julegaver" var selvsagt en tegneserierute. Nærmere bestemt en Rutetidrute (Frode Øverli) som tar opp dette med "håpløse julegaver" og "stygge gensere".

Og selv om jeg ler, er det egentlig ingen spøk. I en del tilfeller beveger vi oss her tross alt mot noe som må kalles "sosialt selvmord".


Rutetid av Frode Øverli, på trykk i Pondus' julealbum-2010

HA HA HA! Hysterisk morsom rute det der, altså!

Videre fløy tankene mine til amerikanere, stygge julegensere og filmen Bridget Jones, der Darcy dukker opp i et klassisk eksempel på stygg julegenser:

For amerikanerne er dette med ugly christmas sweaters en helt egen kategori, har jeg skjønt.
Det er ingen som kan "stygge julegensere" som amerikanerne.

Jeg regner med slike gensere er populære gaver til folk du egentlig ikke liker?
For hvem skulle man ellers kjøpe/lage sånt til?



Hvilken "stygge julegenser" er din favoritt?

Stygge julegensere er rett og slett schvære greier i USA.
Det finnes nettsteder med navn som myuglychristmassweater.com og uglychristmassweaterparty.com - og det florerer selvsagt av bildeeksempler på nettet.

Dessuten må jo noen faktisk bruke masse tid på å sitte og lage disse grusomme fjollegreiene av noen plagg? Forstå det den som kan.

Greit, da har vi vært gjennom Billy Bass - the Singing Fish, stygge julegensere, gavekort (upersonlig) og "ting som opptar plass, men som sjelden er i bruk". Sikkert dårlige julegaver alt sammen (selv om jeg altså ikke er helt enig i dette med gavekort), men det finnes selvsagt verre julegaver enn dette.

MYE verre... 

... og da skal vi se noen billedeksempler fra "over dammen" igjen! (De er evige kilder til noe å le av disse amerikanerne... Det skal de ha!)


t.v: halvnaken "Big Bertha" i nisselue, som attpåtil er ment å stå i hagen ("hagegnom"),
t.h: blomsterpotte i form av dyr/kjæledyr. Hvordan la "husfreden" se ut som en sau, liksom... Artig & dekorativt på kjøkkenbenken!
Legg forøvrig merke til at skiten er håndlaget.


t.v: halshogd teddybjørn ble lampe, t.h: "prompende" teddybjørn: "So cute, so cuddly... So surprising!"


t.v: kombinert toalettpapirholder og iPod-holder... 'nuff said, t.h: "Handerpants"! Truser til henda dine! Hvordan har du klart deg uten?


t.v: votter til storrøykeren med strategisk hull til sigaretten. Nå kan du ta deg en blås uten å ta av votten! t.h: VisOrganizer. "Forvandler hatten din til en ekstra lomme!" Jeg regner med "rumpetaskefolket" hopper av glede.


t.v: Ikke noe en mann kjøper til dama... En "bananskiver" som skiver opp bananen din på null komma svisj. Assosiasjonene er forferdelige. Forøvrig er gaven så lite romantisk at hun antagelig vil være troendes til å bruke den... t.h: Dette MÅ da være en spøk??? En "poopy shaper"? (altså en "bæsjeformer") Nå kan barnet ditt drite stjerner og hjerter, liksom? Skjønt, når det gjelder amerikanere er jeg egentlig tilbøyelig til å tro på det meste. Amerikanere er gærne. 

Jaja, uansett hva du fikk til jul, så regner jeg med du er ganske fornøyd nå?
Du ser jo hvor ille det KUNNE ha vært?

Og nå som vi sindig kan være enige om at vi tross alt er heldige her hjemme:
Hva var de mest håpløse julegavene under norske juletrær denne jula?

Fikk du noe stygt til jul? Noe ubrukelig? Noe dustete?
Hva er de verste julegavene?

PS! Hvis noen skulle finne på å hente "morsomme gaveideer" fra dette innlegget som de gir til meg, lover jeg at vedkommende får den tilbake året etter (pent innpakket som gave). Blir jeg riktig, riktig sur, kan det til og med hende jeg leter opp en Billy Bass-fisk også. Herved er du advart. 

 

#jul #høytid #julegave #deverstejulegavene #poopyshaper #fartingteddybear #smokingmittens #handerpants #bytterett #stevegimble #julegenser #Uglychristmassweater #billybass #thesingingfish #film #bridgetjones #darcy #colinfirth #samfunn #kultur #feiring #juleferie #utvikling #forbrukersamfunn #shopping #kapitalisme #velferd #ønskersegingenting #overflod #kultur #tegneserier #frodeøverli #rutetid

 

Svitsja til julestang?

"Det var da et usedvanlig slankt, symmetrisk og jevnt tre!?"

Vi kjørte gjennom Ekte desember-winter-wonderland. Et snøkledd, folketomt landskap hvor hus og hager lyste av julebling. Jeg hadde ikke lagt ordentlig merke til dem før vi befant oss i litt mer landlige omgivelser, men plutselig poppet det opp sylslanke, lysende juletrær i et kjør.

Det var allerede mørkt, men det var mye som lyste opp i mørket. Folk hadde pyntet til jul og det var julebling i form av lyslenker, julestjerner og annet julelys over alt. Veldig koselig, synes jeg, men nå liker jeg stort sett alt som lyser opp i vintermørket.

"Kjæreste, tror du nordmenn har blitt mer amerikaniserte i smaken? Jeg synes det blir stadig mer av både julepynt og julelys for hvert eneste år, jeg! Vi så da ikke så mange av de der ekstremt gjennomførte julehusene før?"

Eksempel på ekstremt gjennomført julehus vi ser stadig oftere også i Norge:

Dette julehuset sto visstnok i Tyskland. Bildet er kopiert fra Vis oss ditt julehus på ranablad.no

"Det har neppe så mye med amerikanisering å gjøre, det er nok heller pga. LED-teknologi", kom det kontant fra kjæresten. Videre kunne han fortelle at den lyssettinga vi nå er vitne til, ville kostet en formue i strøm for bare noen få år siden.

Eksempel på lyssetting av desemberhus som  er blitt billigere med LED-teknologi:

Bildet er kopiert fra Prisvinnende julehus på dagbladet.no i 2012. Foto er tatt av huseieren selv: Sven Erling Lyding i Kvinesdal.

LED-teknologien har ikke bare gjort det billigere for hvermansen å leke seg med julebelysning både ute og inne - den har også ført til et vesentlig større utvalg. Dessuten varer LED-pærer mye lenger enn de tradisjonelle "glødepærene", så hele prosessen det er å lage seg et skikkelig julehus er følgelig også blitt både enklere og raskere.

Kjæresten har garantert rett: Det handler antagelig mer om LED-teknologi enn om endret smak. Resultatet er like fullt det samme: Stadig flere hus og hager ser rent amerikanske ut i desember. Stadig flere tar rett og slett helt av når det gjelder utendørs julepynt og julelys.


Bildet er kopiert fra Bor du i Norges flotteste julehus? på aftenposten.no, foto: Dag Grundseth

Jeg fortsatte med å stirre fascinert ut på de mange tusen julelys mens vi fór av gårde gjennom mørket. Kjæresten var opptatt av å følge med på veien.

Stadig flere av disse høye, sylslanke og merkelig symmetriske juletrærne dukket opp i synsfeltet før de ble borte igjen. Ett av dem sto i en hage nærme veien.

Noe skurret. Det var da ikke noe vanlig, lyspyntet tre dette her? 

"Hæ...? ... Jamen...! Kjæreste, det er jo ikkeno'  tre inni der?!? Hva for slags merkelig innfall er dette? Har folk begynt å henge julelys på kosteskaft eller påler eller noe sånt?"

Kjæresten hadde ikke fått med seg hva jeg drev og glodde sånn etter for av en eller annen grunn var han fortsatt opptatt av å følge med på veien. Jeg nistirret derimot mot hus og hager i et forsøk på å få øye på den neste  "julestanga" så tidlig som mulig...

DER! Jeg stirret intenst og konsentrert på de alt-for-symmetrisk-hengende julelysene så lenge jeg hadde mulighet. 

"Kjæreste, det er ikke et juletre, det er en julestang! De pynter flaggstengene sine! Folk har begynt å henge lyslenker på flaggstanga!"

Jeg trodde knapt mine egne øyne, men visste at jeg hadde sett riktig: Lyssatte flaggstenger er et faktum i "norsk julepynthistorie" - enten trenden er kommet for å bli eller ei. Når pokker droppa folk julebelysningen på treet i hagen til fordel for en lyssatt flaggstang?

Kjæresten mente dette hadde holdt på en stund. Antallet hadde sikkert eksplodert, men julelysende flaggstenger hadde han da sett første gang for flere år siden. Jeg ble nesten sur på ham. Hvorfor hadde han ikke sagt noe, liksom!?! Kjæresten fikk det der merkelige uttrykket i ansiktet som vanligvis betyr at han ender opp med å holde kjeft. 

Jeg fortsatte med å glo ut av bilvinduet mens jeg mumlet et eller annet om "absurd merkelig ting å gjøre". Flere oversymmetriske "juletrær i forkledning" lyste opp i hager rundt forbi. Det så unektelig pent ut i mørket, men jeg kunne ikke la være å tenke at det må se ganske teit ut i dagslys.

Eksempler fra nettet på flaggstenger med julebelysning: 

Senere gikk jeg på nettet for å se hva jeg kunne finne om dette merkelige "henge julelys på flaggstanga"-fenomenet. Det var ikke vanskelig og jeg fant mye*. I USA har de til og med et eget ord for det: Flagpole tree eller flagpole Christmas tree. Jeg regner følgelig med at vi enes om et eget ord for det her hjemme før det har gått et år eller to.

(* ang. nettsteder om julelys på flaggstang: Se f.eks. Europris, eller sjekk ut "flaggstangkjede" på jula.no og "flaggstanglys" på julelys.net. Dette er selvsagt bare toppen av isfjellet, og knapt nok det. Du finner belysning til flaggstanga di nærmest over alt! Alt tyder vel dermed på at desemberlysende flaggstenger er kommet for å bli?) 

Har du lagt merke til flaggstenger med julelys der du bor? (Jeg er jo da beviselig treg i oppfattelsen, men det er ikke så mange med hage og flaggstang i indre by. I fjor var vi dessuten utenlands hele jula.)

Hvilken betegnelse synes du passer best på lysbehengte flaggstenger? Hvilket ord tror du vi ender opp med å bruke på "flaggstangjuletrær" her hjemme på berget? Lysstang? Julestang? Eller kanskje noe helt annet? 

Har du lysstang i hagen denne julen?

Flere eksempler fra nettet på "flagpole Christmas trees":


Du vet du er lærer i småskolen når...

Her om dagen var jeg innom en bokhandel. Jeg har glemt hva jeg opprinnelig var på utkikk etter, men det var i hvert fall ikke noe av det jeg hadde med meg da jeg kom ut av butikken igjen. Sukk.

Hvorom all ting er: En av tingene jeg tilfeldig slumpet over, og impulsivt og begeistret rasket med meg, var en bordkalender for 2015. En bordkalender om ORIGAMI. Av alle ting.

Åh, gøy! Den kan jeg sikkert få bruk for på jobben!

Ble med hjem fra bokhandelen: Origami - page a day calendar 2015 av Margaret van Sicklen.

Jeg blir lettere skrekkslagen når jeg arresterer meg selv i slike situasjoner. Litt sånn Hvordan skjedde dette? Hvordan havnet jeg her?

I forrige innlegg skrev jeg om lister og Du vet at-følelser etter at en tanke slo inn i hodet mitt på trikkeholdeplassen en torsdag morgen:

Du vet du har kjørt mye kollektivt i Oslo når du kjenner deg oppløftet og rent håpefull av at det ser ut som om det fremdeles er ledige ståplasser ombord.

Vel, det var tydelig at jeg fremdeles hadde tankene mine i mye av de samme tankebanene som på denne torsdagsmorgenen, for da jeg tømte handleposen ved hjemkomst, rant det på med tanker om typiske kjennetegn og karaktertrekk ved småskolelærere.

... som for eksempel dette med å impulsivt og begeistret raske med seg en bordkalender som nærmest påtvinger en 365 papirbrettingsoppgaver i nær fremtid. De fleste gjør nemlig ikke sånt frivillig - og i hvert fall ikke med begeistring. Du vet du er lærer i småskolen når du kommer hjem med en origamikalender.

Nå er det sikkert flere der ute som kan finne på å kjøpe origamikalendere uten å være verken interessert i origami eller inneha spesielt gode ferdigheter i papirbretting, men jeg mistenker at lærere i småskolen løper større risiko for å ende opp med akkurat denne typen impulskjøp enn de fleste andre yrkesgrupper.

Jeg skjønte følgelig fort at alt er jobbens feil. (Vel, aller først prøvde jeg faktisk å skylde på den søte elefanten nede i høyre hjørne (iiiiiih, så SØT! Kan jeg virkelig lære å brette den!?!??), men det ble for dumt. Problemet er jo opplagt langt mer omfattende og sammensatt enn som så. Man kan nemlig bli både hjernevasket og yrkesskadd på uhorvelig mange vis av å jobbe i småskolen, og symptomene er mange. Å kjøpe origamikalendere er bare ett av dem.)

Fantasien min er det forsåvidt ikke noe i veien med, men jeg har svært liten tiltro til egne papirbrettingsferdigheter. Jeg ser følgelig på Wumo-ruta under her som potensiell nødhjelp: "En huskelapp om lur nødløsning i tilfelle total origamikrise". (Jo, barn, det der ER en ku - det står jo til og med skrevet på den! Kan dere ikke lese?)

Wumo av Wulff og Morgenthaler, VG/Helt normalt 27. juni 2014

Dessverre har det vært lite fokus både på hjernevasking i småskolen og på denne typen av yrkesskader. Disse tingene har verken blitt sett som noe alvorlig eller utbredt problem. Det fins følgelig svært lite forskning på dette området, og vi har tilsvarende lite kunnskap om symptomer, alvorlighetsgrad og omfang.

Nå er det selvsagt ikke bare lærere som er sårbare med hensyn til risiko for hjernevask og yrkesskader på jobben - men det er nå en gang lærer jeg er, og følgelig er det bare læreryrket jeg føler jeg kan si noe særlig om. Hvordan og i hvilken grad andre yrkesgrupper opplever tilsvarende utfordringer og problematikk, må derfor andre svare på.

Jeg håper å høre fra dere for jeg er fryktelig nysgjerrig!

Hvor vanlig er det f.eks at en entrepenør kjører rett inn i bilen foran fordi han fokuserte på den nygravde grøfta i stedet for trafikken? Det kunne jo hende det lå noen rør nedi der han kunne få bruk for... (True story!)

Hva med bartendere? Hva slags symptomer får de? Og hender det at bartendere får yrkesskader som først blir merkbare hvis de forsøker å bytte jobb?  


Wumo av Wulff og Morgenthaler, VG/Helt normalt 22. oktober 2013 

Hva med lagerarbeidere? Bruker de stort sett ordinært utstyr og vanlige arbeidsmåter i dagliglivet og på fritida, eller har de tendenser til å ta med seg jobben hjem?


Wumo av Wulff og Morgenthaler, VG/Helt normalt 29. mai 2012 

Og hvordan fungerer egentlig tabloidjournalister etter noen år i jobben? Klarer de å føre en normal samtale? Klarer de å opprettholde nære og gode forhold til sine bekjente, venner og familie, eller ser de dem etter hvert bare som potensielle overskrifter og ressurser for å få hanket inn likes på saker de har publisert?

Får mediefolk etter hvert problemer med å skifte fokus og perspektiv når de har fri? Kommer de seg f.eks. på jobb når de skal, eller opplever de på et tidspunkt at trivielle ting som "daglige morgenrutiner" fungerer som distraherende tidstyver?


20 mg av Tomas Drefvelin, Dagbladet 15. mai 2013 

Typisk for småskolelærere er f.eks. å organisere alt mulig etter systemer (gjerne i fargekoder), tendensen til å telle folk, kjøpe barnebøker (til tross for at man ikke har barn selv), hamstring/kastevegring (man vet aldri når man får bruk for det...), samt en rimelig god festblære.

Men en del slike trekk og tendenser vil selvsagt være typiske for en rekke andre grupper også. Barnehagelærere teller f.eks. mennesker i enda større grad enn lærere i småskolen, og alle samlere har jo mer eller mindre kastevegring. Alle småskolelærere er heller ikke velsignet med en god festblære, selv om de antagelig ville ofret lilletåa si for å få en.

Formingslærere i velkjent pedagåglilla habitt: Yrkesskade eller bare "en lei tendens"?

Fagprat av Flu Hartberg, Dagbladet 31. januar 2011 

At man oppfyller enkelte kriterier ("har noen symptomer") er altså ikke nok. Men man må heller ikke oppfylle alle kriterier. Vi må rett og slett se på helheten og gjøre en vurdering. Det blir litt som med ADHD eller andre "sekkediagnoser": Oppfyller man mange nok av "kulepunktene" og opplever at man har et problem, så vil man normalt få diagnosen.

Vi nærmer oss en slags konklusjon.

Hvilke faresignaler er det så viktig å være oppmerksom på? Hvilke tendenser kan vi se? Hvilke symptomer sliter vi med? Hva er typiske kjennetegn på småskolelærere?

En rask brainstorming førte til denne oppsummeringen:

Du vet du er lærer i småskolen når...

  • du har egen lamineringsmaskin.
  • du hater glitter på boks. (Glitter er i kategorien Oppbevares utilgjengelig for barn. Desember er dog en typisk farlig måned for prinsipper og den sunne fornuft. Noen ganger MÅ det jo få glitre, liksom... Det hersens glitteret sprer seg absolutt over alt og er klin umulig å bli kvitt.)
  • du sparer på bokser. (Man har alltid bruk for en boks til... for sikkerhets skyld.)
  • du ser verdien i ting som dorullkjerner, eggekartonger, melkekartonger og melkekorker. (Kanskje ikke alltid, men i hvert fall periodevis.)
  • du synes klistremerkeark med mange, mange helt like klistremerker på, er helt strålende. 
  • du bruker ord som ranselpost, turvenn og dovakt med den største selvfølgelighet.
  • du irettesetter andres barn.
  • du lager border under overskrifter. 
  • du tegner eller leter febrilsk etter passende konkreter når du skal forklare et eller annet matematisk. (Du har dessuten allerede tenkt ut alternative forklaringsmåter i tilfelle den første forklaringen "ikke virker".)
  • du har en tendens til å hjelpe, aktivisere, organisere eller forklare ting for barn som havner i din nærhet. Kan også inkludere fremmede, helt tilfeldige unger. 
  • du vet hvordan du skal holde en unge som MÅ på do mens dere er i skogen.
  • du kan en drøss barnesanger og andre sanger.
  • du begynner automatisk å gjøre bevegelser til en rekke av de nevnte barnesangene (samt til dikt, regler og engelske nursery rhymes).
  • du har brukt tips som "drikk litt vann", eller foreslått at mat eller storefri kan hjelpe mot alt fra hodepine og vondt i magen til kvalme. ("Nå får du deg litt frisk luft, så ser vi om du føler deg bedre etter storefri.")

Det fins garantert viktige kjennetegn og tendenser som ikke kom med i denne oppsummeringen, så her får jeg fri til nåværende, tidligere og ukjente kollegaer hva angår å komplettere listen. Skriv gjerne i kommentarfeltet om ting jeg har glemt! 

Men nå tilbake til min nye bordkalender. For jeg måtte jo selvfølgelig åpne herligheten. 


Bildet t.v.: Eske, bordkalender og symbolforklaringer/beskrivelser. Bildet t.h.: 1. kalenderblad.

Første kalenderblad i 2015: Brett deg til to seilbåter.

Det begynner da ganske snilt? Ser ganske greit ut?
En del ganske snåle piler her og der bare...

Så tok jeg en titt på symbolforklaringene og beskrivelsene som fulgte med.

Skjønte saksen.

Deretter ble det verre.


Deretter
brettet jeg ut faanskapet. Det gjorde ikke saken det spor bedre.

Joda, det er vel en slags bruksanvisning, og her fantes en del forklaringer - men det var enda mer av det som var ukjent.

Her fantes en rekke ulike utgangspunkt og mye totalt ukjent symbolbruk. Grunnleggende begreper og definisjoner som stort sett ikke sa meg noe som helst. Det var en hel terminologi inni der! 

Pig base? Frog base? Bird base? Diamond base? Helmet base? Dette er da ikke sånt som "folk flest" kjenner til eller vet noe om? Er det vel???

Omtrent her begynte jeg å føle meg litt motløs... helt til jeg kom på at jeg har kolleger som er langt flinkere enn meg når det kommer til ting som dette her. Dette ordner seg - no problem.

Avslutningsvis skal vi vende tilbake til kulepunktene under overskriften Du vet du er lærer i småskolen når...:  Jeg oppfyller hvert eneste punkt i større eller mindre grad, men det overrasker deg neppe. Jeg har jo skrevet dette her utifra meg selv. Spørsmålet er selvsagt om det er noen symptomer på hjernevask og yrkesskader hos småskolelærere jeg har glemt å ta med?

Vet du om andre typiske kjennetegn på lærere? Og hvor store forskjeller er det egentlig på lærere som jobber i småskolen og lærere som jobber med eldre barn, evt. voksne? (Jeg innbiller meg at lærere i småskolen stort sett havner i en kategori helt for seg selv, men jeg kan jo ta feil.)  

Hvordan er det i andre yrker? Hva jobber du med, og kjenner du til noen typiske tegn på hjernevask og yrkesskader for folk i din bransje? Studerer tannleger alltid folks tenner, for eksempel? Pleier tollere å tyste på venner, naboer og familie som tar med seg en flaske for mye over grensen? Skriver parkeringsvakter ut bøter på fritida?

Går ferierende telemontører og kikker inn i tomme butikklokaler og opp i taket, bare for å se om kablingen holder samme kvalitet som hjemme? Eller forresten... stryk sistnevnte. Yrkesskadet telemontør som sjekker kabling i utlandet er bekreftet. Det har jeg nemlig sett med egne øyne.

#origami #hobby #skole #lærer #nyttår #kalender #MargaretvanSicklen #lærerismåskolen #kunstoghåndverk #forming #pedagåglilla #jobb #sjargong #læring #kompetanse #ferdigheter #terminologi #bruksanvisning #papirbretting #yrkesskade #arbeidsliv #bransje #hjernevask #diagnose #kjennetegn #symptom #kriterier #tegneserier #wumo #wulff #morgenthaler #20mgdrefvelin #tomasdrefvelin #fagpprat #fluhartberg #yrkesrisiko #hms

Du vet du har kjørt mye kollektivt i Oslo når....

Torsdag morgen hadde jeg en Du vet du har...-opplevelse. Du kjenner greia? De kan nesten kjennes litt som åpenbaringer når de kommer, men ikke nødvendigvis på noen positiv måte, dessverre.

Slike Du vet du har driti deg ut/bør skifte jobb/er feit-vinklinger er vanlige i tegneserier og ganske typiske for en del humorblader. For min egen del husker jeg dem særlig fra bladet MAD.

Opp gjennom årene har vi dessuten sett denne typen saker oftere og oftere på nettet, typisk i form av lister. (Eks. Du vet du begynner å bli gammel når... fra Nettavisen og 4 tegn på at sjefen hater deg fra dn.no.) Det virker som om slike saker har lett for å trekke mange lesere og ditto likes? Og sånt er jo både populært og viktig om dagen. 

(Jeg er overbevist om at denne tendensen bidrar til tabloidisering, forenkling og fordumming, men kan strengt tatt ikke si noe på det. Jeg er nemlig svak for alle slags lister selv, og kan utmerket godt finne på å skrive saker med lignende vinklinger som det jeg her kritiserer. Tidligere innlegg som f.eks. Teknologiske fremskritt dagens unge vil le av kunne like gjerne vært vinklet i retning Du vet du er voksen når..., og "Lister" hadde antagelig vært en logisk kategori å ha her på bloggen.)

Slike Du vet-saker har vanligvis en tematisk overskrift og evt. en innledende tekst, deretter følger eksemplene. Typisk i form av en rekke beskrivende ruter (tegneserier) eller punkter på en liste (aviser, blader, andre nettsteder). I mitt tilfelle denne morgenen, var temaet kollektivtransport, men det er mye som egner seg.

Aktuelle temaer og overskrifter har vi allerede hatt flere eksempler på, men de er altså gjerne av typen 10 tegn på at mannen din er utro, 15 grunner til å bo i byen, Du vet du bør skifte advokat når...., Du vet jula nærmer seg når... og Du vet det er på tide å flytte hjemmefra når....


wumo av Wulff og Morgenthaler, VG/Helt Normalt 24. desember 2012

Overskriften gir nok til at man blir nysgjerrig, men tilbyr aldri noe som er komplisert eller vanskelig å fordøye. Agnet ser ut til å være "grei tidtrøyte", og alt tyder på at vi biter på.

Å kjøre kollektivt i Oslo har blitt en helt vill affære med årene. Det er tjåka fullt og sild-i-tønne store deler av tiden. (Jeg har vært innom problematikken på ulikt vis tidligere, f.eks. i innleggene Hundrevis av tiltak, men alt går til helvete som før, In shah NSB og Pinlig  på bussen.)


Pondus av Frode Øverli, Dagbladet, 7.desember 2011.

Torsdag morgen hadde jeg som vanlig kjørt stappfull buss, og sto som vanlig og ventet på en stappfull trikk. Mine bekymringer om morgenen handler ikke om å rekke bussen eller trikken, men om forsinkelser og det å få plass. (Skjønt, det skal sies at så sant bussen/trikken stopper og ikke ganske enkelt kjører forbi holdeplassen, så kommer jeg meg i hovedsak alltid med. Jeg er et råskinn der.)

Heldigvis, folk opptrer stort sett ganske sivilisert, til tross for trengsel og for-sent-panikk. Folks oppførsel og atferd pleier ikke å utgjøre noe problem - problemet er rett og slett det store antallet med mennesker. For til tross for økt tilbud med eksempelvis hyppigere avganger, flere leddbusser og flere ekstralinjer i rushtida, er Oslos kollektive kjøretøyer fullstendig sild i tønne både morgen og ettermiddag.

Vi ble stadig flere mennesker på holdeplassen denne morgenen. Stadig flere til å kjempe om å få plass på få ledige tomrom. Jeg begynte å manøvrere meg i posisjon på holdeplassen.

"Sanntidsdisplayet" hadde vist en halv evighet. Klokka mi tikket ubønnhørlig mot "for sent". Jeg stirret bekymret i retningen trikken skulle komme fra, og jeg sto nærmest og trippet da den endelig kom kjørende.

Jeg merket at jeg begynte å smile mens trikken fremdeles var et godt stykke unna. Trikken så da vitterligen litt mindre full ut enn vanlig?

Og i det øyeblikket var det at denne "Du vet at..."-greia dukket opp i hodet mitt som en slags åpenbaring: Du vet du har kjørt mye kollektivt i Oslo når du kjenner deg oppløftet og rent håpefull av at det ser ut som om det fremdeles er ledige ståplasser ombord. 

Først fniste jeg, for jeg syntes det var litt morsomt å få noe sånt i hodet. Så kom sukket. Et ordentlig dypt et. For kollektivtrafikken i Oslo er ikke noe å fnise eller smile av, den er først og fremst stressende og slitsom.

Ikke var det mange ledige ståplasser heller. Jeg vet ikke hvor det ble av all lufta og tomrommene jeg mente å ha sett på avstand, men det var beviselig lite av denslags på den trikken jeg til slutt klarte å presse meg inn i.

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg fremdeles haler med meg lesestoff hver bidige morgen når jeg skal på jobb, men jeg antar det sier noe om mitt optimistiske sinnelag. Eventuelt avslører det vel bare at jeg er komplett idiot.

Nyttig superkraft i storby?
Godt mulig, men fullstendig bortkastet når sitteplasser nær sagt aldri er å oppdrive.

Bizarro av Dan Piraro, på trykk i Nemi 1146 

#kollektivtransport #kollektivtrafikk #buss #trikk #ruter #oslo #kjørekollektivt #trafikk #rush #befolkningsvekst #silditønne #tegneserier #frodeøverli #pondus #wumo #wulffogmorgenthaler #bizarro #danpiraro #lister #humor #medier #tabloidisering #internett #åpenbaring #morgenrush #samfunnsutvikling #hverdag #jobb #byplanlegging

Ser du Mannen i Farsund?

Jeg liker gamle kart. Ikke at alle er like fantastiske, selvsagt - det er stor forskjell på dem. Enkelte kart er rene skattkistene, mens andre er svært stiliserte, intetsigende og forglemmelige.

Noen gamle kart sier rett og slett svært lite; de er så forenklede eller fulle av feil at de blir vanskelige å forstå. Men heldigvis fins det også fantastiske, forseggjorte praktkart.

Her snakker vi om kart som befinner seg i en helt egen liga. Vi snakker "nydelig håndverk med utrolige detaljer". Kart som oser av å være et "solid stykke arbeid av høy kvalitet".

Det er så ordet brukskunst får ny betydning.    

Carta Marina - det første noenlunde riktige kartet over Norden. Ferdigstilt av den svenske naturforskeren Olaus Magnus i 1539. Det tok  ham omtrent 12 år. Er det ikke lekkert?


Kartet måler 1,70 meter i høyde og 1,25 meter i bredde.

I dag har vi langt mer kunnskap om verden rundt oss enn tidligere. Kunnskap og informasjon er blitt lett tilgjengelig, og det vi ikke vet er stort sett bare noen tastetrykk unna. Nå for tiden består utfordringen stort sett i å vite hva man leter etter, samt evne til å skille skitt fra kanel. 

I dag har vi tilgang til kart som i "gamle dager" var en utopisk, våt drøm. Kart i alle varianter er nå allemannseie, både på nett og i bøker.

I "gamle dager" var derimot kart både dyre, sjeldne og tidkrevende å lage, men de var antagelig like viktige som i dag - bare på en litt annen måte... For når gode kart nesten ikke finnes, må det jo gi en enorm fordel til de få som har dem? 

Tidligere var det vanlig å tegne inn fortellende og dramatiske elementer i de flotteste og mest påkostede kartene - stolte seilskuter, eksotiske mennesker, merkverdige dyr, kykloper, havfruer, monstre, grusomme havuhyrer og sånt noe. Denne typen kart var gjerne fargerike også. Det er lett å bli betatt av dem, lett å bli begeistret - en del av dem er fantastiske! 


Gammelt kart over Afrika, fra år 1644 visstnok! Kopiert fra libweb5.princeton.edu


The work, Islandia, was published by Abraham Ortelius in Antwerp in the 16th century:

Kart over Island, kopiert fra hof.blog.is

Selve geografien har man nok til alle tider forsøkt å få til så korrekt som mulig - utifra de forutsetningene man hadde. At kartet på en eller annen måte fungerer som en visuell gjengivelse av et bestemt område er jo tross alt selve poenget med et kart. Men det må ha vært særdeles vanskelig å lage gode og korrekte kart i tidligere tider, og det er da også store forskjeller på gamle kart hva angår detaljer og nøyaktighet.

Tenk deg de første som la ut på lange ekspedisjoner for å tegne kart... Hva drev dem? Eventyrlyst? Kunnskapstørst og forskertrang? Ære og berømmelse? Drømmen om rikdom? All of the above? Og hvor begynner man når nesten hele verden består av "hvite, ukjente flekker"?
 
Kellermannen av Martin Kellerman. På trykk i Lunch nr 4-2014

De fleste gamle kart er ikke i kategorien "forseggjorte praktkart med gilde farger og dramatiske illustrasjoner", men de kan like fullt imponere ved å være detaljerte, forseggjorte og nøyaktige. ("nøyaktige for sin tid", må vi kanskje legge til...)

De er kanskje ikke utsmykket med drager, kjempeblekksprut, sjøorm og seilskuter - her er det ingen "unødvendige" illustrasjoner til å sette fart på fantasien - men i blant dukker det opp ting som trigger et eller annet allikevel. Former og konturer som minner oss om noe og sparker i gang assosiasjoner. Vi får øye på noe gjenkjennelig, noe som virker kjent ...

For det ligger tross alt i menneskets natur å se etter det gjenkjennelige, sammenligne, finne mening og oppdage sammenhenger. 

For min egen del gjør jeg i hvert fall sånne koblinger i et kjør - faktisk er det nesten en favoritthobby! Jeg har sett en løpende ballerinamann på himmelen, spøkelser på høylys dag og en sky som lignet en byksehoppende harepus, for bare å nevne et par eksempler. 

Vi mennesker har altså en tydelig hang til å tolke tilfeldige likheter i form og uttrykk i retning av å ligne kjente, definerte skikkelser, former og figurer*.

Vi er kanskje ikke alltid enige om hvorfor vi ser det vi ser (Tilfeldigheter? En åpenbaring? Et tegn? En religiøs visjon? En profeti om fremtiden? Kommunikasjon med "den andre siden"?), men vi er ofte enige om hva vi ser.

Kjente eksempler er f.eks. avtrykket av Jesus på likkledet i Torino eller fjellet Torghatten (som i følge sagnet var en hatt det ble skutt en pil gjennom.)


t.v: Likkledet i Torino, kopiert fra artikkelen "Argumenterer for at likkledet er ekte" på forskning.no.T.h: Torghatten, kopiert fra Geofunn365.no.

Mindre storslått, ikke særlig høyverdig, men muligens omtrent like kjente (?) eksempler på  "Ser du det samme som meg?", er disse her: Jesus som manifesterer seg i rumpa på en hund (bildet t.v.) og Jomfru Maria på toast. (bildet t.h.) Sistnevnte toast ble forøvrig solgt for 28 000 dollar på en auksjon i 2004.

En av de temmelig gamle forestillingene vi har (i hvert fall her på den nordlige halvkule), er den om "Mannen i månen".

Personlig har jeg derimot aldri helt fått dreisen på denne månemannen. Uansett hvor mye jeg har glodd opp på fullmånen, har det aldri poppet frem noe ansikt på måneoverflaten.

Faktisk kan jeg ikke forstå at folk opp gjennom historien skal ha stirret opp på himmelen og sett et fjes i det herre her?

 

Men det florerer selvsagt av bilder som skal "hjelpe oss" med å få øye på ham...

De mest subtile og minst manipulerte av dem ser omtrent ut som på bildet under:  

Jeg synes denslags er humbug, selv om jeg er veldig glad i både assosiasjoner og koblinger, samt himmel, måne, stjerner og planeter. Jeg stirrer opp både titt og ofte, jeg!

Å forsterke "det åpenbare" er helt greit (jfr. Jesus i rumpa på hunden...), sånt har jeg ingen problemer med. Men å manipulere frem en kobling/assosiasjon folk flest (?) ikke kan se i utgangspunktet, synes jeg er noe ordentlig tøv. Skjønt, det synes jeg muligens bare fordi jeg ikke kan se ham selv..? 

Denne seiglivede forestillingen om "Mannen i  månen" har nok en kobling tilbake til filmmediets barndom, tror jeg. Film er selvsagt fremdeles et kraftfullt medium, men vi er da blitt både blaserte, mettet og godt vant med årene.

Dengang var levende bilder nesten magi. Dengang gjorde filmer som "Reisen til månen" (Le Voyage dans la Lune, 1902) et uutslettelig og varig inntrykk på folk.


Bilde fra filmen "Reisen til månen" (Le Voyage dans la Lune, 1902)

Uansett, vi trenger selvsagt noen kjente, "allment godtatte" eksempler fra kartenes verden også, før vi omsider skal komme oss til poenget, nemlig denne mystiske Mannen i Farsund.

Mannen med el-gitar i Bottenviken/Østersjøen skal da være kjent for de fleste av oss nordboere? (Og JA, vi snakker el-gitar her, ikke noen slibrig slask med erigert gigapenis eller noe sånt!) 



Og Afrika er et hestehode. Eventuelt en lama, kanskje...?

Jeg tenkte i hvert fall alltid "hestehode" da jeg var barn. Nå er jeg derimot ikke like sikker lenger...



... men Italia er i hvert fall en støvel!

Herom hersker det allmenn enighet - alle gjenkjenner en støvel når de ser en.



Over til Mannen i Farsund. Den springende mannen i Farsund er nemlig grunnen til at jeg begynte å skrive om alt dette her, og det er jaggu på tide jeg kommer til poenget... 

En gang jeg klikket meg rundt på gamle kart, slumpet jeg over et flott, detaljert sjøkart fra 1860-tallet som viste sørkysten av Norge.

Kartet var av typen som ikke gjorde bruk av farger, men som la stor vekt på å være nøyaktig og detaljert. Ingen sjøormer eller seilskuter her i gården, nei!

Jeg ble likevel ytterst fascinert, og denne fascinasjonen hadde lite med det gode håndverket å gjøre, selv om jeg syntes kartet var imponerende godt laget.

Nå lurer jeg på: Det er ikke bare jeg som ser Den springende mannen i Farsund, vel?


* edit: Det ER jo typisk - dagen etter at jeg poster dette innlegget, snubler jeg over en sak på nettet som kan fortelle at seks forskere fra Canada og Kina nylig vant en Ig Nobel-pris for sin forskning på spørsmål som Hva skjer i hjernen når vi ser ansiktet til Jesus i ristet loft, eller fjeset til et troll i fjellveggen? 

Det var forøvrig et par nordmenn på lista over årets Ig-vinnere også. Eigil Reimers og Sindre Eftestøl vant årets Arctic Science Prize for sin forskning på hvordan reinsdyr reagerer på mennesker som har kledd seg ut som isbjørn.Fantastisk! Gratulerer!

Til opplysning: Ig Nobel-priser deles ut i forbindelse med forskning som først får en til å le, deretter til å tenke. Det er antagelig unødvendig å nevne at denne prisutdelingen er blant mine definitive favoritter? :-D


#kart #historie #geografi #kultur #land #hav #sjøkart #norge #sørkysten #mannenifarsund #mannmedelgitar #bottenviken #østersjøen #assosiasjon #former #persepsjon #illusjon #island #afrika #hestehode #italia #støvel #cartamarina #olausmagnus #kartografi #oppdagelsesreisende #hviteflekkerpåkartet #kellermannen #martinkellerman #utforskeverden #virginmarytoast #jesusinadogsbutt #likkledetitorino #jesus #torghatten #sagn #film #reisentilmånen #scifi #sciencefiction #georgesmelies #mannenimånen #maninthemoon #ignobelprize #igprize2014 #improbableresearch

 

Idiotfristaten? Nemistan? Eller kanskje Dankmark?

Kalenderen flommer over av merkedager. Hver eneste dag hele året er det et eller annet å feire eller markere. Mange merkedager er kjente, veletablerte og utbredt, og de blir markert eller feiret av svært mange. Eksempel på slike merkedager er f.eks. nasjonaldager, Valentine's Day, morsdag og helligdager i de store religionene. Hadde du gått inn for å helhjertet feire dem alle, ville du fått det svært travelt.



Rocky av Martin Kellerman, Dagbladet 1. mars 2013 

Men de fleste merkedagene som fins er faktisk ikke kjente i det hele tatt. Dessuten er de gjerne lite utbredt og svært uhøytidelige. Vanligvis vil det heller ikke være strenge regler med hensyn til feiring eller markering av denne typen merkedager, verken hva angår mengde/tidsbruk eller innhold. Sånne merkedager er selvsagt de morsomste.

23. mai kan du f.eks. feire Verdens skilpaddedag.


Mutts/Pels og Poter av Patrick McDonnell, på trykk i Humorparaden nr 2, 2011

Mens den 4. oktober er kanelbollens dag.


Kellermannen av Martin Kellerman Dagbladet 5. oktober 2012

I år fant jeg forøvrig ut at vi feirer Kanelbollens dag den 4. oktober fordi det er Lærernes dag den 5. oktober. Noen har i sin visdom tenkt at lærere burde få kanelboller på dagen sin. Veldig sympatisk, synes jeg.


Tommy og Tigern av Bill Watterson, VG/Helt Normalt 7. mai 2013
Flere burde forresten høre på unge Tommy her!

Å feire lærerne er selvsagt en helt naturlig og veldig selvfølgelig ting, men det fins noen skikkelig snåle merkedager der ute også. Alien Abduction Day for eksempel. 


Alien Abduction Day, kopiert fra yadiloh.com

Og enda har vi bare begynt å pirke i toppen av merkedagfjellet...! Går du inn på What weird national day is your birthday? vil du finne en hel drøss. 

En av mine favorittmerkedager er i dag: 22. november, men nå er det jo snart midnatt, så da rekker jeg det vel ikke i år heller....

22. november er nemlig Start Your Own Country Day. Jeg har aldri likt november, men den dagen der har jo potensial til å forvandle selv november til en fest!? Jeg fant en artikkel hos Ilustrert Vitenskap som jeg tenkte kunne være til hjelp, Hvordan oppretter man en ny stat?, men selv med god hjelp må jeg nok innse at løpet er kjørt for i år. *snufs*

Det er nemlig en drøss spørsmål som fremdeles står ubesvart.

Jeg har jo ikke en gang funnet ut hva landet mitt skal hete! Skal jeg for eksempel bruke fornavn eller bloggnavn, og kalle det Katherineland eller Nemistan? Eller skal jeg lage et teit, men meningsbærende ordspill for å kommunisere litt av mitt lands kjerneverdier? Slaraffenland? Dankmark? Hyggistan? Kontrastia? Idiotfristaten? Den Koselige Republikk? Humanstaten? 

Hva med valuta? Ønsker jeg hodet mitt i profil på mynt? Er det lurt å samkjøre den mot norske kroner, euro eller amerikanske dollar?

Og hva med valgspråk!? Burde jeg ikke ha et valgspråk? Alle land med respekt for seg selv har vel etvalgspråk?

Ikke en gang flagget er klart, og et flagg må jo nesten være første bud. Det er jo det jeg skal plante i bakken når jeg erklærer Idiotfristatens/Nemistans/Slaraffenlands ukrenkelige grenser! 

Flagg er gøy, men de fleste flagg er urkjedelige. Jeg vil ha noe annet enn sånne kjedelige korsflagg eller "tredelt i striper med forskjellig farge". Alltid irritert meg at det er så vanskelig å huske land som Frankrike og Nederland, Belgia og Tyskland, Italia og Irland fra hverandre. Mitt flagg skal i hvert fall ikke kunne blandes med noen andres!

Hmmmm.... Best å lage seg et førsteutkast på flagg, tenker jeg... Hvis jeg kommer i gang nå, er jeg kanskje klar til å plante flagget mitt og starte opp med mitt nye land 22. november neste år? Da vil det i tilfelle bli fest - og du er invitert!  

 

Tidligere  innlegg om merkedager: Alien Abduction Day
kanelbollens dag
Lærernes dag
Verdens skilpaddedag


#merkedager #helligdager #feiring #startyourowncountryday #tegneserier #rocky #kellermannen #martinkellerman #mutts #pelsogpoter #patrickmcdonnell #tommyogtogern #billwatterson #flagg #kalender #mørketid #november

 

Lykkelig gjensyn på polet

Få øye på noe i hylla på vinmonopolet.

Noe som får en til å bli stående og smiiile...

Umulig å gå forbi, umulig å snu.

Kapitulere. Med et smil!

Grabbe til seg.

Nærmest løpe til nærmeste polansatte, holde frem fangsten med tindrende øyne og si med bedende, håpefull stemme: Vææær så snill og si at denne er god!


Streken*, aka La Linea, fikk "godkjent" og ble med hjem :-) Lav på garvestoffer og all ting! Er sikkert rent helsebringende den rødvinen der.

(* Streken, La Linea på italiensk (originalspråket): Korte, humoristiske tegnefilmer skapt av Osvaldo Cavandoli i 1969. Gikk jevnlig på TV gjennom hele barndommen min. Se eksempel på Streken-filmsnutt til slutt i innlegget.)

Det var forresten godt å se at Streken endelig har klart å få orden på livet sitt, og nå fronter "snill og lovlig rødvin på et offentlig etablissement." Sist jeg så'n virket han nemlig forbannet, ustabil og helt ute å kjøre. Jeg skal ikke påstå at fyren var høy på kokain, asså, men han hadde definitivt rota seg bort i feil folk. Farlige folk. En periode så det regelrett stygt ut.  


Wumo av Wulff og Morgenthaler, Helt Normalt/VG 27. september 2010 

Nettopp derfor var det så fint å se fyren, og kunne konstatere at det nå går bra med ham. Total snuoperasjon, liksom. Til og med trappet ned på garvestoffene og greier! Respekt.

Streken så dessuten uforskammet godt ut - ingen alderstegn å spore noe sted! Hmpf.



Jaja, La Linea virker i hvert fall å være på rett kjøl i en lovlig bransje og sprer nå smil og glede med sitt blotte nærvær. (Jeg har aldri fått så mye oppmerksomhet i en polkø noensinne.)

Konklusjon: All's well that ends well, I morgen er det fredag (beste dagen hele uka), og jeg har en rødvin i hus som får meg til å smile uten at jeg har åpnet den en gang. 

PS! Han er helt sikkert god, forresten. De ansatte på polet er gjennomgående både flinke, ordentlige, dyktige og pålitelige folk. Faktisk er de ansatte på vinmonopolet den beste begrunnelsen jeg vet om for å beholde vinmonopolet akkurat som det er.  

Fra You Tube, Streken/La Linea: Streken drar til helvete
https://www.youtube.com/watch?v=-ccqHpgHwCs

 

#rødvin #vinmonopolet #flinkefolk #rødvin #kartongvin #anbefalinger #streken #lalinea #tegnefilm #klassiker #tv #snarthelg #fredag #osvaldocavandoli #italia #nostalgi #barndom #tegneserier #wumo #wulffogmorgenthaler #rus #kokainvrak #shakespeare #allswellthatendswell

Kaffe gir deg mindre pupper

Kaffe kan krympe puppene dine, sto det. Jeg satte nesten kaffen i halsen.

Jeg har et avslappet forhold til puppene mine, men påstanden om at kaffeinntak kunne gjøre innhogg på størrelsen, var tross alt ganske kjipe nyheter.

De fleste damer er vel relativt "normalutstyrt" på puppefronten - vi har bryster i størrelseskategorien "omtrent en håndfull". Dette er en vidtfavnende og veldig populær kategori som rommer svært mange pupper - hender kommer jo som kjent i et utall størrelser. Vi er dog ikke utstyrt med kjempepupper av slike dimensjoner at nyheter om potensiell krymping fremstår som noe positivt. Ikke tale om.    

Det fins selvsagt damer med gigapupper der ute. Damer som kan blåse en lang marsj i slike kjipe, truende overskrifter og drikke så mye kaffe de bare vil. Hadde gigapuppene deres kaffekrympet, ville vi antagelig ikke sett forskjell en gang.


Fagprat av Flu Hartberg, Dagbladet 25. oktober 2011 

Damer med gigapupper har nok å ta av, og en eventuell "kaffejustering" burde vel strengt tatt bare være positiv? I hvert fall helsemessig (rygg- og nakkeplager). Men så har vi dem som synes at bryster aldri kan bli store nok - de vil snarere fylle på mer - uansett hvor fronttunge de allerede er. Er du blant dem, leser du forresten ennå :-P

(Det handler vel om de samme merkelige mekanismene som når damer ønsker seg sexy trutmunn, stadig fyller på mer i leppene og ender opp med nebb. Eller når solariumselskere ikke evner å stoppe opp i tide og ender opp med å se helt groteske ut... sånn guloransje, vet du. Jeg vet ikke hva de ser i speilet, men det er i hvert fall ikke det samme som jeg ser.)

Gigapupper har jeg aldri hatt lyst på. Det virker både ubehagelig og upraktisk. Dessuten synes jeg mediumsized er penest på de fleste. Jeg vil aldeles ikke miste noe av det puppestellet jeg har, såpass innrømmer jeg, men morgenkaffen min er i kategorien must have.

Kaffe er faktisk det eneste som står i hodet på meg om morgenen.


Zofies verden av Grethe Nestor og Norunn Blichfeldt Schjerven, Dagbladet 21. mai 2012

Personlig velger jeg å ta krympe-risken, men panikkslagne damer som føler at de ikke har pupp å miste, velger muligens å droppe kaffen og heller tviholde på sånne enorme tekopper heretter.

Uansett, før man tar en slik grusomt viktig avgjørelse, trenger man selvsagt mer informasjon. Hvor mye kaffe må det for eksempel til før puppene begynner å krympe?

Hvor ligger den kritiske grensen for kaffeinntak før krymping inntreffer?
Starter krympinga på første kaffedråpe eller finnes det et point of no return? 
Og hvor mye pupp er det snakk om? Hvor mye frontparti risikerer vi egentlig å miste?

Jeg skal viderebringe noen hovedpunkter fra artikkelen. Jeg er grei sånn.

(Men du bør selvsagt lese the Telegraphs artikkel Drinking too much coffee could shrink womens' breasts selv også. Gjøre deg opp din egen mening, liksom. Kanskje til og med lete opp den opprinnelige artikkelen i det der krefttidsskriftet det refereres til? Det gadd ikke jeg. Har brent meg på for grundig research før og ville ikke risikere overskriften.) 

  • Det er koffeinet som er syndebukken, sies det i artikkelen. Vi får vite at koffeinet påvirker hormonene i kroppen. 
  • Drikker du tre kopper kaffe eller mer pr. dag, skal det være nok til å gi deg mindre pupper. Hvor mye mindre pupper er ganske uklart, synes jeg, og forskerne hadde heller ingen konkluderende funn om hvorvidt et slikt kaffeinntak (tre kopper+) også kan ha konsekvenser for puppenes fasthet. (Pokker!!! Skal vi måtte bekymre oss for det også?)
  • Mengden kaffe du drikker, spiller også en vesentlig rolle: Jo mer kaffe du heller i deg, jo mer krymper rett og slett puppene dine. Men de fant også en genetisk sammenheng mellom kaffeinntak og brystvolum *.
  • Et stort inntak av kaffe er dog ikke bare galt, usunt og negativt - det kan visst også ha en positiv effekt! Det ser nemlig ut til at et stort kaffeinntak kan gi noe beskyttelse mot brystkreft. Aldri så galt at det ikke er godt for noe, og alt det der.
  • Tallmaterialet i undersøkelsen virker lite. (300 kaffedrikkende kvinner, og så måler man bryststørrelsen på dem. Det høres da mest ut som om noen puppegale luringer har klart å skape seg sin egen lille drømmejobb eller noe sånt...?)

 

(* Around half of the women in the study carried a gene mutation which appeared to link coffee intake and breast volume, according to the findings. Omtrent her syntes jeg det begynte å virke litt vagt og uklart... Litt sånn høna og egget-aktig: Kanskje damer med små pupper er genetisk disponert til å like/bli avhengige av/reagere positivt på kaffe, og dermed drikker mer? Eller kanskje damer som opplever fenomenet krympende pupper rett og slett også blir grusomt kaffetørste..!? Eventuelt fant man vel "puppekrymp som følge av kaffe" hos ca halvparten av de kaffedrikkende damene da, dvs. de damene som hadde en slik gene mutation to link coffee intake and breast volume. Men dét er også den kjedeligste løsningen som ligner mest på "ekte forskning", så den tror jeg ikke på før jeg må.)

Angående hvor mye pupp risikerer vi egentlig å miste?  Avisa siterer en av forskerne som sier noe sånt som "Slapp av, ingen grunn til panikk! Puppene dine vil ikke krympe bort til ingenting sånn over natten. De vil bli mindre, men de vil ikke bli borte." 

"Vil ikke krympe bort til ingenting sånn over natten"?
Dusteforsker.
Til og med jeg fikk jo nesten panikk av det der.

Sukk... (Bevisst anstrengelse → Flytte tankene vekk fra panikk og tilbake til uttrykket Aldri så galt at det ikke er godt for noe.) Hm... "beskyttelse mot brystkreft" ble nevnt. Kunne det være mer, tro?

En liten stund tenkte jeg at hvis dette med puppekrympende kaffe viste seg å være sant, så kunne det i det minste bety gode nyheter for en liten, men temmelig utsatt gruppe av menn...


Hjalmar av Nills Axle Kanten, Dagbladet 20. desember 2010

Menn med pupper er kanskje ikke de som gjør mest ut av seg, roper høyest eller klager mest, men de fins. Jeg innbiller meg også at menn i hovedsak setter svært liten pris på man boobs - uansett hvor puppegale de ellers måtte være, og uansett hvor pene, deilige og velskapte de aktuelle boobsa viser seg å være. 

Man boobs = Turn off. Enkelt og greit. 


Fagprat av Flu Hartberg, Dagbladet 28. september 2012

Men nei, kaffekrympinga var ingen løfterik, positiv gla'nyhet for menn med man boobs heller. Dessverre. Forstår jeg artikkelen rett, vil faktisk ikke kaffe ha noen puppekrympende effekt på menn i det hele tatt.

Forskerne tror nemlig puppekrymp-effekten er knyttet til påvirkningen kaffe har på det kvinnelige hormonet østrogen. Vi kvinner produserer jo litt testosteron, men menn produserer ikkeno' østrogen - og ettersom det er østrogen som ser ut til å være et slags løsningsord i dette tilfellet, vil det da ikke hjelpe en tøddel mot mannepuppene at man bælmer nedpå med kaffe.

Kaffe skal visstnok også påvirke nivåene av det mannlige hormonet testosteron, men hva dette innebærer og hva kaffe faktisk gjør med testosteronnivået, har jeg ikke skjønt. Uansett ser det ikke ut til å ha noen betydning for dette med puppestørrelse. Det ser følgelig ikke ut som om kaffekrymping av pupper er en metode som kan komme kaffeelskende mannfolk med man boobs til gode på noen som helst måte. Beklager.

PS! PS! PS! En liten digresjon til slutt:
Bakgrunnsforskningen for bestemorkurset under her, er visst ikke helt up to date lenger. Hvis de tar kundene sine på alvor - og ønsker at flest mulig av dem skal lykkes i å oppnå de rette, schvære, myke mormorbrystene - bør følgelig kursplanen justeres og informasjonen oppdateres. Det er tross alt ikke store korrigeringen som skal til. Det holder lenge med f.eks.

"Nyere forskning viser: For store mormorbryst - behold kakene, dropp kaffen."


Wumo av Wulff og Morgenthaler, VG/Helt Normalt 5. juli 2011


#kaffekrymperpuppene #forskning #vitenskap #kjemi #biologi #tegneserier #zofiesverden #gretheognorunn #fagprat #fluhartberg #wumo #wulffogmorgentahler #hjalmar #nilsaxlekanten #manboobs #kaffe #koffein #bryst #pupper #skjønnhet #kjønn #hormoner #østrogen #bestemorbryst   

 

G-punktet og andre mysterier

En av de magiske tingene med å være barn er alt man ikke helt har forstått ennå. Verden er full av mystikk, spørsmålstegn og undring, og typisk nok tror man på selvfølgeligste vis at man vil forstå "alt", bare man blir voksen.

(Jeg var innom temaet i Barns tro  om voksenlivet også. Faktisk havner jeg pladask oppi denne tematikken i et kjør - jeg er tross alt lærer i småskolen. For eksempler: se f.eks. her og her. Denne typen opplevelser er forøvrig en del av jobben som nesten utelukkende oppleves som  morsom, hyggelig, interessant og positiv.)  

Hvorom allting er:
Jeg er glad i tankespinn, og opptatt av hjernens evne til koblinger og assosiasjoner¹. Jeg syntes derfor det var kjempegøy da jeg slumpet til å lese denne Zelda-stripen...  



Zelda av Lina Neidestam, Dagbadet 27. oktober 2014

... rett etter at jeg hadde kjøpt Historiemagasinet på bildet under her, på vei  hjem fra jobb.

Jeg elsker tilfeldigheter som dette. Uansett: Verden byr fortsatt på mystikk og mysterier² - og vil garantert fortsette å gjøre det. Heldigvis! :-)

¹ Jeg har skrevet mye om assosiasjoner og koblinger, referanserammer og kulturarv i forskjellige innlegg opp gjennom. Se f.eks. Illustrert Vitenskap i kjøleskap, Donald-hyllest til hvilken film?, Vrengte ideer eller Arven fra Amerika

² Til evt. unge lesere: Det er ikke til å komme forbi at man mister noen illusjoner med årene. Dette er litt trist, men likevel nødvendig, tror jeg. Dessuten: Vi mister muligens både Julenissen, Loch Ness-monstret og G-punktet på veien, men vi oppdager stadig nye mysterier etter hvert!
PS! Bruk tida godt. Finn noen gode noen.  

 

#historie #fortidensgåter #magasin #tidsskrift #myter #mystikk #mysterier #tegneserier #zelda #linaneidestam #assosiasjon #hjernen #barn

Er kannibalisme fremtiden?

Blir man feit av menneskekjøtt? Hvor mange kalorier inneholder et menneske? Sorterer vi under rødt kjøtt eller hvitt? Er kjøttet vårt sunt? Næringsrikt?


Tommy og Tigern av Bill Watterson, VG/Helt normalt 30. mars 2014

I avdelingen for spørsmål du aldri har lurt på skal det i dag handle om kannibalisme. Jeg kom nemlig over saken Would cannibalism make you fat? på nettstedet Popular Science, og ble helt henrykt. Faktisk ble jeg så ivrig at jeg knapt rakk å lese ferdig innledningen før jeg var i gang med å skrive dette innlegget.

For hva om kannibalisme rett og slett er den perfekte løsning på tre av de store utfordringene verden har i dag - nemlig fedme, en eksplosjonsartet befolkningsvekst og matproduksjon? ("Hvordan produsere nok mat til et stadig økende antall mennesker.")

Jeg vet at bl.a. FN mener vi bør satse på insekter til middag, men fysj og pføy - det fins grenser for hva jeg frivillig putter i munnen.


Skjermbilde, Aftenposten  13. mai 2013: Spis flere insekter

Tenk deg mulighetene: Hvis det viser seg at menneskekjøtt er sunt og lite fetende kan vi både mette verden og holde befolkningsveksten i sjakk ved å gå over til et sunt, bærekraftig, kannibalistisk kosthold. Vinn-vinn! (Så sant du ikke er blant dem som står opplistet i menyen under "Dagens middag", selvsagt.) 

Jeg vet ikke om vi kan gå så langt som til å snakke om synergieffekt her, men det hele virker både fornuftig, logisk og svært praktisk. Som de sier i Thorbjørn Egners Hakkebakkeskogen: "Man spiser hverandre, og ferdig med det". 

Men smaker vi noe godt da, tro? Hva smaker vi og hva kan smaken av menneske sammenlignes med? Snakker vi kylling her? Eller smaker vi kanskje mer i retning av vilt, svin, lam eller ku? 


Tommy og Tigern av Bill Watterson, VG/Helt normalt 28. juni 2014 

Dessverre er jeg ikke spesielt kunnskapsrik, engasjert eller ivrig når det kommer til sånt som kosthold, kalorier og næringsstoffer. Opplysningen i artikkelen om at en mannearm inneholder ca 1800 kalorier, sa meg følgelig ikke det spøtt. Er 1800 kalorier mye eller lite?

Jeg vet jo selvsagt at hvor sunn en matvare er, avhenger av langt mer enn bare kaloriinnholdet. En eller annen gang i løpet av min oppvekst ble man f.eks. grusomt opptatt av kolesterol, og plutselig var ikke egg ganske enkelt supersunt og stappfullt av næring, men noe litt farlig man ikke måtte spise for mye av.

Hvordan ståa er med menneskekjøtt, aner jeg ikke, men vi kan da sikkert være stappa fulle av kolesterol, hormoner, miljøgifter og alskens uhumskheter vi også.


Tommy og Tigern av Bill Watterson, VG/Helt normalt 24. april 2013

Videre er det selvsagt også en moralsk og etisk side ved en evt. omlegging til et kannibalistisk kosthold. Den lyder omtrent slik: Er det greit å spise mennesker? Rent sånn prinsipielt, liksom? Her vil nok frontene stå steilt mot hverandre, men heller ikke Rom ble bygd på én dag. 

Fra et kannibalistisk perspektiv er det ingen tvil om at mennesker er fordomsfulle vanedyr, så potensielle kannibaler blant oss må i hvert fall regne med at TTT (Ting Tar Tid). Folk må få venne seg til tanken, tenke gjennom for og mot, kjenne på egen moral og egne verdier, jobbe seg gjennom noen heftige og opphetede debatter, samt få spist et menneske eller to.

Bare sånn for å komme over "den første kneika", liksom.


Wumo av Wulff og Morgenthaler, VG/Helt normalt 16. april 2014

Tidligere trodde vi det var slitsomt med hippiefolk som insisterte på å være vegetarianere eller veganere, og som kranglet høylytt om maten ikke var økologisk eller kortreist nok, men dét var jo ingenting. Vi hadde ikke en gang sett toppen av isfjellet.

Siden den gang har vi spesialisert oss på sære kostholdskategorier og utvidet repertoaret med begrunnelse i en rekke sykdommer og allergier som det må tas hensyn til: Høyt kolesterol, diabetes, glutenallergi, laktoseintoleranse, cøliaki og skalldyrallergi - for å nevne noen populære eksempler. The list goes on. Andelen menykrevende mennesker har eksplodert. 


Zelda av Lina Neidestam, Dagbladet 14. august 2014

Å være kannibal virker muligens noe outrert og sært for folk flest. Med kannibaler i vennekretsen får vi dessuten enda en kategori mennesker å forholde oss til når vi inviterer til middag, og det er da jaggu mer enn nok med alle kostholdskategoriene vi har allerede, ikke sant? Vi trenger ikke enda en!

Lista over kostholdskategorier folk definerer seg inn i er ikke en gang ferdig ennå. For vi må jo ha med alle de som sverger til ulike typer av dietter eller har diverse andre hang up's på matfronten? Folk sverger til lavkarbo, 5:2-dietten, light-produkter, steinaldermat, bulimi, raw food eller slow food, Nutrilett, proteindrikker eller Noka-produkter, Atkins, Grete Roede eller Fedon Lindberg... det stopper aldri!

Kellermannen av Martin Kellerman, Dagbladet 14. mars 2013

Jeg tror ikke vi skal bekymre oss så mye for kannibalene. Jeg tror nemlig de er langt lettere å tilfredsstille enn mange andre særgrupper. Antagelig er det mer begrenset hva du kan servere veganeren og vegetarianeren enn kannibalen.

Lite forbehold: Jeg tar utgangspunkt i at kannibaler fint kan spise andre ting enn kjøtt (f.eks. ris, pasta, frukt og grønt), selv om risotto og gulrøtter neppe står på noen kannibals Favorittliste. Men prøv å dytte nøtter ned i gapet på en nøtteallergiker, og du kan regne med et sant hælvete.

Alt tyder følgelig på at f.eks. vegetarianere med glutenallergi er langt mer krevende å ha som middagsgjester enn kannibaler. I hvert fall så lenge du har nok mat å tilby, slik at ingen begynner å sikle og sette sultne blikk i de andre middagsgjestene.

Andre problemstillinger og spørsmål vil derimot kunne by på langt større og mer kinkige utfordringer enn "hva du skal servere til middag"-problemet.

Eksempel:
Til tross for det miljøvennlige aspektet med "kortreist mat" tror jeg ikke det vil bli flertall og stemning for at det er greit å spise naboer, venner og familie.

Da er det større muligheter for å nå frem med det kannibalistiske budskap hvis vi satser på å spise folk som bor langt unna. Eventuelt at vi avler dem opp Matrix style. Er så mye lettere når ting er litt på avstand, liksom. 


Bilder fra filmen The Matrix (1999) av the Wachowski Brothers

Kanskje "mat-mennesker" også bør se litt annerledes ut enn folka som skal spise dem opp? Det er tross alt ikke noe hyggelig å identifisere seg med middagsmaten sin.

Jeg vil anta at for oss nord-europeere kan en del asiatiske folkeslag være et "godt matvalg" med tanke på dette ikke-ligne-på-middagen-problemet. Både Kina og India vil da sikkert bare være glade for å bli kvitt noen prosent av befolkningen sin?

I mange asiatiske land er de dessuten veldig flinke til å spise mye grønnsaker, så de er sikkert langt sunnere og mer næringsrike enn de fleste av oss. "Mer kjøtt, mindre fett", liksom.


Wumo av Wulff og Morgenthaler, VG/Helt normalt 1. juli 2014 

Det beste er antagelig å prøve seg frem, så vil nok kunnskapen komme med tiden. Om det viser seg at enkelte folk er sunnere og mer næringsrike enn andre folk, vil det garantert dukke opp en eller annen form for "nøkkelhullmerking" eller lignende, sånn etter hvert. Alt i alt: Det så et øyeblikk svært lovende ut for verden.

En voksen mannekropp inneholder ca 81 500 kalorier, leste jeg videre. Wow, mange middager for en sulten familie, tenkte jeg. Kannibalisme er fremtiden!

Da jeg hadde fått somlet meg til å lese ferdig artikkelen Would cannibalism make you fat? ble det derimot tydelig at min glade optimisme mht. kannibalisme var total skivebom. Dessverre.

Kannibalisme er nemlig ikke løsningen. Ikke hvis god, innbydende mat og et noenlunde sunt kosthold¹ er viktige forutsetninger, i hvert fall.

For det første viser det seg at for å få disse 81 500 kaloriene ut av den voksne mannen, så må man spise alt det som spises kan. Armen er ca 1800 kalorier, et bein utgjør noe sånt som 7150 kalorier, hjertet skal visst nok inneholde 722 kalorier. Hjernen, ryggmargen og nervesystemet vil samlet gi deg omtrent 2700 kalorier.

¹ Hvis poenget derimot er å få bukt med befolkningsveksten, samt løse problemet med "nok mat til alle", er kannibalisme en glimrende løsning med stort potensial og spennende muligheter. 


Skjermbilde fra Popular Science: Ask anything: Would cannibalism make you fat? popsci.com

Urk. Dette høres ikke det spor appetittvekkende ut. Hvor lyst har vi på menneskelig hjerne og ryggmarg, egentlig? Dessuten hater jeg lever og kan ikke tenke meg at menneskelever er det spor bedre. Og ingen vil da orke å spise mannetær? Dobbelt-urk.

Neste nedtur var det totale innholdet av kalorier. Jeg syntes nå at 81 500 kalorier hørtes riktig mye ut, jeg da, men det viser seg å være rent fislete sammenlignet med hva du får ut av en hest eller bjørn. Og det er til og med når du bare spiser "godbitene" på hesten og bjørnen! Godbitene på hest og bjørn vil nemlig gi hhv. ca 200 000 kalorier og 600 000 kalorier. Hva har vi å stille opp med sammenlignet med sånt da? Nettopp. Null og niks.

Spikeren i kista for ideen om et kannibalistisk kosthold ble likevel verken hjerne, mannetær eller antall kalorier, men fett.

I artikkelen hevdes det nemlig at omtrent halvparten av kalorimengden i menneskekjøtt kommer fra fettvev, og plutselig fremsto menneskekjøtt som direkte usunt, fett og udelikat. Nå tviler jeg sterkt på at "folk flest" har en fettprosent på 50, men om det er feite folk som trekker fettprosenten opp, eller om andelen fett pr. menneske øker pga. spise alt-prinsippet, sier ikke artikkelen noe om. Veldig rart, egentlig. 

Uansett, det er opplagt at vi aldri hadde klart kravene til noe nøkkelhullsmerke, og kjøttet vårt ville heller aldri blitt oppfattet som verken "sunn mat" eller "gourmetmat". Da er det langt mer sannsynlig at vi hadde havnet i samme kategori som First Price-produkter og denslags, og et sted går faktisk grensen. 

Jeg antar vi får lete etter nye matkilder andre steder.

Wumo av Wulff og Morgenthaler, VG/Helt normalt 24. juli 2012 


#kannibalisme #kannibal #kannibalistiskkosthold #kannibalistiskbudskap #kortreistmat #miljøvennlig #kosthold #mat #næringsinnhold #kalorier #fett #fettvev #menneskekjøtt #ernæring #hvormangekalorierinneholderetmenneske #befolkningsvekst #fedme #matproduksjon #nøkkelhullsmerking #firstprice #moral #etikk #synergi #utvikling #tegneserier #tommyogtigern #calvinandhobbes #billwatterson #zelda #linaneidestam #wumo #wulffogmorgenthaler #Kellermannen #martinkellerman #hakkebakkeskogen #thorbjørnegner #manspiserhverandreogferdigmeddet #fn #insekter #samfunn #forskning #fremtid #matrix

 

Er du klar for Dinovember?

Har du tenkt til å skape magi for noen i grå-triste november? Jeg falt pladask for Dinovember da jeg leste om det i fjor. (Se innlegget Foreldre som skaper magi

Den fantastiske ideen om Dinovember kom i gang på grunn av noen kreative og lekne foreldre som synes fantasi, undring og nysgjerrighet er så viktig, at de bestemte seg for å hvert år vie november måned til å overbevise barna sine om at lekedinosaurene deres blir levende om natta. 

Ekteparet Refe og Susan Tuma startet opp Prosjekt Dinovember i 2012. Hver morgen våknet de fire barna deres til et nytt dinosaurtablå - og det er tilsynelatende ingen grenser for hva disse lekedinosaurene av plast kan finne på i løpet av natta.

Kanskje de har spraya tegninger på veggen og tagget ned stua?



Eller kanskje Dino-gjengen kledde seg ut som pirater, tok med seg verktøy og skattekart og dro på skattejakt? Litt synd med hullet i veggen selvsagt, men man må jo være villig til å ofre litt når belønningen er en real skattkiste! 



Og det burde vel ikke overraske noen at rampete, nattevåkne dinosaurer bruker relativt mye tid på diverse matraid? Her har de f.eks. kastet seg over en bolle med frukt.

(Som vi ser: T-Rex er visst ikke bare blodtørstig og kjøttsulten! Faktisk ser det ut til at han også setter pris på godbiter som bananer og jordbær. Skjønt, det er jo mulig at dette fenomenet bare gjelder Dinovember T-Rex'er i plast.)

...og her har Dino-gjengen funnet frokostblandingen. Ser ut som cornflakes.

Dette cornflakes-bildet var forøvrig starten på det hele. Dette er det første Dinovember-tablået ekteparet Tuma arrangerte og det første Dinovember-bildet de tok/publiserte.

Det er gjerne veldig mye god mat i frysebokser, men det spørs nå hvor lurt det er å gå på matraid i fryser'n allikevel...



Dinovember har selvsagt egen facebookside og det er også blitt mye omtale i aviser, blogger og på diverse andre nettsteder. Refe Tuma er dessuten skribent og har skrevet en god del av innleggene selv. De er morsomme :-)

Du kan også følge Refe Tuma på Twitter: Siste nytt er at det også er blitt Dinovemberbok!

En rekke mennesker har selvsagt blitt inspirert av Dinovember. Bildet under her fant jeg f.eks. under tittelen Dinovember in our classroom på noe jeg antar er bloggen til en lærer i Frankrike. (Jeg er forferdelig dårlig i fransk og gjorde ikke store forsøk på tolkning eller oversettelse)


Dinovember in our classroom, kopiert fra La classe de Mme Kreuger.

Dinovember må da være en glimrende idé for lærere i småskolen? Spørsmålet er selvsagt om vi klarer å finne tida til å lage nye tablåer hver dag. Hmmmm...

Kanskje skole-dino'er bare herjer i novemberhelgene? (Å stable på plass et dinosaurtablå fredag ettermiddag bør jeg jo greie?)

Andre barnefamilier er selvsagt også blitt inspirert. Bildet under er fra bloggen Jansen Family Adventures: It's a good thing Jon's brother told us about Dinovember; otherwise, we would have had no idea why these dinosaurs keep getting into trouble!

Dette bildet ble lastet opp på Dinovembers Facebook-side av Daniel Weinstein under tittelen Café Dinovember. Det blir visst nesten alltid et herjende kaos der Dino-gjengen oppholder seg.

Hva med deg? Ble du inspirert?
Fikk du lyst til å lage novembermagi for noen heldige barn rundt deg? (Evt. "noen heldige barnlige sjeler rundt deg"... For det er da ikke bare unger som vil sette pris på det her!)

Er du med på Dinovember? Da er det i tilfelle på tide å begynne å tenke... Det er nemlig under to uker igjen av oktober, så Dinovember er i gang før vi vet ordet av det. 

PS! Vær så snill å avgi rapporter, send lenker og bilder hvis du velger magien og Dinovember! Jeg elsker sånt som dette her! Og november er vanligvis det mest grå-triste jeg vet om. 


Vil du lese mer om Dinovember og se flere bilder?

Welcome to Dinovember, A month-long imagination invasion på medium.com (Refe Tuma selv er forfatter av dette innlegget/denne artikkelen.)
Dinosaurs Come To Life Again for Dinovember på mashable.com
Kansas couple stage absurd scenes using their children's plastic dinosaurs and await their confused reaction when they wake på dailymail.co.uk 

#dinovember #magi #november #dinosaur #barndom #barn #foreldre #fantasi #kreativitet #dinosaurervåknertilliv #magiskenovember #refetuma #susantuma #lek #tablå #whatthedinosdid #dinovemberreturns #skole #lærer #dinovemberpåskolen

 

Lærerløftet er feil medisin

Dette at den norske skolen er for dyr har visst blitt en slags allment godkjent sannhet. "Vi er blant landene som bruker mest på skole, men får minst igjen!" Hørt det før?

Men prisen for skole er ikke et enkelt regnestykke - verken å forstå eller finne løsninger på. Det lar seg heller ikke stille opp for sammenligning med skoler andre steder i verden sånn uten videre. Dette er omfattende og sammensatte problemstillinger med komplekse årsaksforhold. 

Men én ting er sikkert: Skole er pr. definisjon svinedyrt, og jeg har etter hvert skjønt at ingen egentlig er villige til å betale prisen det koster. Det er mye av det samme med sykehus og pleiehjem og sånt. I store samfunnsinstitusjoner hvor man jobber med mennesker, blir prislappen skyhøy - enten oppdraget er utdanning eller sykepleie.  

(Det er to yrkesgrupper som aldri kommer til å få "den lønna de fortjener", og det er lærere og sykepleiere. Det er rett og slett for mange av oss. Et bittelite lønnstillegg fører til økte utgifter av svimlende dimensjoner på allerede utarmede kommunebudsjetter. Dessuten hadde et skikkelig lønnsløft antagelig bare virket inflasjonsdrivende, slik at vips! vinninga går opp i spinninga, og kjøpekraften er tilbake på start.)

For en tid tilbake fikk vi omsider vite hva Solberg-regjeringen legger i dette Lærerløftet* sitt. (* link til regjeringens pressemelding om Lærerløftet: Norske elever skal lære mer. For å lese hele strategiplanen/Lærerløftet, må du klikke HER.)

Dessverre var innholdet omtrent som ventet og uten gode overraskelser.

Vekta i Lærerløftet ligger med full tyngde på skoleledelse, faglig spesialisering, videreutdanning og studiepoeng. Etter at John Hattie la frem resultatene av forskningen sin i 2009 har nemlig alle fått med seg mantraet Læreren er viktigst. I Lærerløftet er visst dette blitt ensbetydende med at lærere må ha mer faglig fordypning og flere studiepoeng. Virkeligheten er derimot langt mer komplisert, og du må faktisk ha mer å by på enn faglig kompetanse for å bli en dyktig lærer.   

Læreren er viktigst! Vel, da er det mange faktorer som spiller inn og mye som bør være på plass:

Good Teacher - kopiert fra Mind Map. Tankekartet er laget av Susanne Edwards.

Ikke et vondt ord om Hattie, men etter 800 metaanalyser basert på 52 000 studier med 83 millioner elever, er det litt trist når Læreren er viktigst-mantraet ser ut til å være det eneste som har festet seg i folks bevissthet. På et tidspunkt begynner det nemlig å tilsløre mer enn det informerer. Hvor mange kan egentlig utdype noe særlig om hvordan & hvorfor læreren er viktigst? Hvor mange vil bli overrasket over å høre at lærerens utdanning (utover godkjent lærerutdanning) er blant de punktene som har vist seg å ha liten/ingen betydning?

Alt i alt skulle jeg ønske flere her hjemme hadde fått med seg Tidsbrukutvalgets rapport om "Tid til læring" i stedet.

Tidsbrukutvalgets rapport er ganske lang, men den er grundig og oversiktlig. (Jeg skrev om denne rapporten i innlegget Hva lærerne ber om.) Hvis du lurer på hvor skoen trykker i norsk skole, kan du stort sett lese om det her. Rapporten blir merkelig nok bare såvidt omtalt i Lærerløftet (på side 31), og aldeles ikke på noe forpliktende, løfterikt vis.

Ordet tidstyv blir eksempelvis ikke nevnt i Lærerløftet, enda nettopp tidstyver har vært løftet frem som en av de store utfordringene i skolen.

Men da mener vel kanskje Høyre at det ikke er så viktig å bekjempe tidstyver?

Joda, det gjør de. Høyre har til og med startet et eget Jakten på tidstyvene-prosjekt. Det er derfor komplett ubegripelig at de ikke nevner tidstyver i skolen med ett ord, og at de ikke trekker tidstyv-prosjektet sitt inn i Lærerløftet. Jeg vet ikke om det er fordi de er inkompetente, slurvete.eller begge deler.

Dette er hva norske lærere vil bruke mer tid på. Skoleledernes "ønskeliste" i høyre kolonne. (Merk forøvrig at tre av punktene fra skolelederne handler om vurdering/dokumentasjon.) 

Skjermbilde fra Stortingsmelding 19, Tidsbrukutvalgets rapport "Tid til læring".

Lærerne har i årevis bedt (tryglet!) om bedre tid til å planlegge undervisning og til følge opp elevene. Vi har forklart til det kjedsommelige at når man stadig dytter nye arbeidsoppgaver inn i skolen, må vi nødvendigvis gjøre mindre av noe annet, men ingen har så langt kunnet fortelle oss hva vi skal gjøre mindre av. (Igjen: se innlegget Hva lærerne ber om.)

Hvis lærerne fikk velge... Dette vil vi gjøre mindre av. Vil flere studiepoeng eliminere "tidstyvene" og føre til færre møter og mindre rapportering/dokumentasjonskrav, tro?

Skjermbilde fra Stortingsmelding 19, Tidsbrukutvalgets rapport "Tid til læring".

Det er mulig regjeringen ser hvordan flere studiepoeng og mer videreutdanning vil gi lærerne bedre tid, færre møter og mindre byråkrati, men jeg gjør det ikke. 

Og nå skal lærerutdanningen utvides til å bli en femårig masterutdannelse.
Er folk villige til å betale for det da?
var det første jeg tenkte. 

For hvis fremtidens lærere skal ta med seg ett ekstra studieår med studielån inn i yrkeslivet, er det da bare rett og rimelig at de også får høyere lønn?

Følgelig må lærerlønningene opp - og den norske skolen vil bli enda dyrere. Samtidig som "alle" klager over hvor dyr den norske skolen er allerede. Samtidig som ingenting blir gjort med de forholdene lærerne gang på gang har pekt ut som store belastninger og utfordringer i hverdagen. 

Hvordan kan det bli et "lærerløft" ut av dette?


Av John Bogenschutz, kopiert fra tonedeafcomics.com

Misforstå meg rett: Faglig påfyll, kompetanseutvikling, erfaringsutveksling, etterutdanning og videreutdanning er alt sammen både viktige og bra saker - men det er vanligvis ikke mangel på faglig påfyll som får studenter til å velge vekk læreryrket eller som får En av fire lærere til å vrake skolen (artikkel i Aftenposten i fjor).

Videre er det selvsagt veldig fint om lærerutdanningen blir vanskelig å komme inn på og hvis skolen som arbeidsplass klarer å tiltrekke seg flinke, faglig sterke og pedagogisk kompetente mennesker - rett og slett fordi det er så mange som vil bli lærere at det bare blir plass til de beste. Men alle disse flinke og kompetente menneskene vil vel ikke plutselig bli lærere fordi om utdanningen blir ett år lenger, det blir satt minimumskrav til karakteren 4 i matte fra videregående eller fordi om man vil få videreutdanning og faglig påfyll gjennom jobben i blant?

Lærerløftet tar tak i helt andre ting enn det lærerne selv rapporterer som prekært og viktig. Det er ikke rart folk etter hvert slutter å si fra eller kanskje til og med dropper hele skolevesenet og skifter beite - det er jo ingen som hører på oss!

Det er flere gode grunner til å velge læreryrket, selv om lønna (som kjent) ikke er en av dem. Ikke fordi lærerlønna er så innmari dårlig lenger (den er vel ganske gjennomsnittlig hvis vi ser på antall år med utdanning - og har i mente at vi jobber i offentlig sektor), men fordi det er mange jobber som vil betale tilsvarende eller bedre, uten å kreve i nærheten av like mye.


Lunch av Børge Lund, på trykk i Pondus nr  2-2010

Å være lærer er nemlig en krevende og til dels utsatt jobb. Til gjengjeld er det både morsomt, interessant, utfordrende, givende og svært, svært meningsfylt. Det er jo derfor vi blir lærere, og derfor vi evt. fortsetter å være lærere, ikke pga. lønna. (Alle tiltak og refomer som bygger opp under læreryrket som morsomt, interessant og svært, svært meningsfylt, er altså et stort pluss. Da kan vi snakke om et Lærerløft!)

Jeg har følgelig ikke vært blant dem som har ropt høyest om at lønna må opp. Jeg er mer opptatt av innholdet i jobben min, og ikke minst: Hvilke rammer vi må forholde oss til. Og rammene, folkens, de er i hovedsak helt håpløse.

Det er selvsagt forskjeller her. Noen skoler er jo faktisk nye og strøkne. Andre er rehabilitert og nyoppusset. Enkelte skoler har prioritert å organisere elevene i små klasser, og har ikke klasser med over f.eks. 20 elever. Noen skoler har rikelig med plass, nok av grupperom, godt utstyrt skolebibliotek, stort antall pc'er og kan tilby gym i gymsal på alle årstrinn. Enkelte har fremdeles "spesialrom" som naturfagsrom, matematek og datarom.

Men for svært mange i norsk skole er det ikke slik. Hverdagen er gjerne store klasser i overfylte, nedslitte skoler med utdatert utstyr og dårlig inneklima. Kanskje alle spesialrom er gjort om til klasserom. Det er i hvert fall garantert kamp om de få grupperommene som eksisterer.


Kopiert fra inkcinct.com

Skolebudsjetter er ikke helt mitt felt, men på skoler opererer man såvidt jeg har forstått med to forskjellige budsjett: Ett for bygg og vedlikehold, og ett for drift.

Det er budsjettet for bygg og vedlikehold som ikke strekker til når det er mugg i dusjene i gymgarderobene, ødelagte ventiler på radiatorene, sprekker og hull i veggene, flisete møbler i klasserommene, kopimaskinen er utslitt og stadig i streik og inneklimaet suger pga. dårlig ventilasjonsanlegg. 

Mens det er driftsbudsjettet som skal dekke alt fra lærerlønninger og vikarutgifter til skolebøker, kladdebøker, kunst og håndverksmateriell, Rufuskort, blyanter og papir.

Lønnskostnadene til personalet legger beslag på omtrent 80-90 % av driftsbudsjettet. (Tror det er vanlig at lønna til pedagogisk personale utgjør ca 80 %, men så har vi jo ansatte som kontorpersonale og vaktmester og sånt også. Heldigvis!)

Slike driftsbudsjetter er forresten gjerne så skrapa at man helst ikke setter inn vikarer ved kurs og sykdom, og personalet må omtrent krangle seg til etterbestillinger av kladdebøker, binders, silkepapir og limstifter.

Lærere på seminar og kurs er enkle å kjenne igjen. Det er vi som går opp i fistel fordi vi får plastmappe og kulepenn, er hylende takknemlige fordi vi får gratis lunsj og som går og ser etter et glass man skal putte penger på ved kaffemaskinen. 

Lunch av Børge Lund, på trykk i Pondus nr 8-2009

Budsjettsummen ser sikkert vanvittig stor ut på papiret, men i virkeligheten ender vi ofte opp med å ta med oss post it-lapper, små bokser, farget papir og tusj hjemmefra. Vi dar med oss bøker og kjøper filmer. Finner kule kart eller en globus på salg. Det er så mye som er fryktelig kronglete å skaffe til veie gjennom jobben, så vi ender opp med å kjøpe det selv. Rekvisitatyver fins sikkert på alle arbeidsplasser, men i sum er jeg overbevist om at lærere tilfører langt mer rekvisita til arbeidsplassene sine enn de rapper.

For å spare penger er det dessuten blitt regelen heller enn unntaket at småskolen har sambruk med AKS (SFO). Sambruk vil si at skolen og skolefritidsordningen deler på de samme lokalene. Grusomt effektiv arealutnyttelse og veldig økonomisk, selvsagt, men det er noe ordentlig herk. Sambruk er slitsomt, tidkrevende og gir lite fleksibilitet. Blant annet betyr det jo at klasserommet ikke er tilgjengelig for læreren før og etter undervisning. Alt blir mer tungvint og mer kan gå galt. I tillegg må man velge: Kaos og konstant manglende utstyr eller låsbare skap, gode systemer og effektive nazi-rutiner for rydding og orden?

Over til lønnsutgifter: Om lærerne burde få et lønnsløft eller ei, er det garantert svært delte meninger om, men jeg tror da det er ytterst få som mener at lønna vår burde vært lavere

Ikke tror jeg det er mange som mener vi burde være færre lærere på jobb heller, til tross for regjeringens tall i Lærerløftet på at vi bare har 10,5 elever pr. lærerårsverk, mens gjennomsnittet i OECD-landene er på 15, 9. (Se Lærerløftet, fotnote på side 10). Dette tallet gjenspeiler nemlig ikke hverdagen slik svært mange lærere, elever og foresatte kjenner den.

Forholdet mellom pedagogiske årsverk pr. elev og klassestørrelser er temaet i Aftenpostens Sjekk din skole, hvor alle blir oppfordret til å legge inn tall om klassestørrelser på skolen sin. For de fleste spiller det nemlig liten rolle om antall lærerårsverk på en skole tilsier f.eks. 14 elever pr. lærer, hvis det i praksis er overfylte klasserom med oppimot 30 elever på én stakkars kontaktlærer som er hverdagen for 98 % av dem.

Det bedrer ikke situasjonen at man i snitt har noe sånt som 1-5 elever i hver klasse som trenger "noe ekstra", enten det er ADHD, dysleksi, mobbing, angst eller fysisk handikap som er hovedutfordringen.

Det er rett og slett for lite ekstra å sette inn, både av tid og ressurser, og for mange elever som sårt trenger begge deler. Det er.lenge siden diagnoser som ADHD og dysleksi omtrent automatisk utløste hjelp i form av spesialpedagog, assistent eller nedsatt tid. Nå for tida betyr det oftere at kontaktlæreren må gå i flere møter og får en tøffere planleggings- og oppfølgingsjobb. 

Vi elsker å undervise! Men joda, det er klart det byr på utfordringer i blant...

Tommy og Tigern av Bill Watterson, helt normalt/vg 25. mai 2013

.... elever kommer som kjent i alle varianter. 

Tommy og Tigern av Bill Watterson, helt normalt/vg 18. oktober 2013

Min oppfatning er at både lærere, elever og foresatte ønsker seg større voksentetthet i skolen. Og aller helst voksentetthet i form av flere pedagoger - det er tross alt begrenset hva vi kan forlange av 19 år gamle AKS-ansatte på luselønn.

Dette er altså hverdagen for mange i "verdens dyreste skole". Jeg vet ikke helt hvordan vi skulle klart å "få mer igjen for penga". Hvor skjer sløsingen?

Ja, prislappen på skole ER høy, men hvis du fordeler budsjettpengene på de ulike postene som faktisk er nødvendige for å drive skole, og evt. stykker det opp ytterligere så det blir tydelig hva man har å bruke på de ulike postene (som f.eks. innkjøpene til mat og helse i løpet av et år, skolebøker til det enkelte trinn eller nye bøker til skolebiblioteket), så ser du fort at skolen aldeles ikke har mye penger å rutte med. Ingen av de skolene jeg kjenner til, i hvert fall.

(Men igjen, det er selvsagt lokale forskjeller. Noen skolebudsjetter er bedre enn andres. Jeg har etter hvert blitt temmelig nysgjerrig på hvor mye bedre/hvor store forskjellene er mellom ulike skoler/kommuner, og ikke minst: Hvor mange er det av disse skolene med gode budsjetter/luksusbudsjetter? Vi får stadig vekk høre hvor enormt mye penger vi bruker på skolen, og jeg lurer på hvor alle disse pengene tar veien? Noe kan antagelig forklares med små skoler i grisgrendte strøk?)

Med alt dette i bakhodet, femårig lærerutdannelse på trappene og skolehverdagen slik vi alle (?) opplever den lengst fremme i pannelappen: Hvor mye billigere kan norsk skole bli? Hvor mye mer bør vi klare å få for penga?

Hvis lønna vår er omtrent der den skal være og "alle" ønsker større lærertetthet og ikke mindre, mens det samtidig er slik at personallønningene legger beslag på opptil 90 % av driftsbudsjettet på en skole - vel, da gir det strengt tatt ikke mening å snakke om den dyre, norske skolen.

Kanskje ungene våre i stedet burde få ting som godt utstyrte klasserom med god plass, tilgang til grupperom, skolebibliotek, gymsal og plenty av voksne rundt seg - selv om det koster flesk? Av og til må man ganske enkelt betale det det koster.

Hva mener du? Hvorfor er skolen i Norge så dyr? Er Lærerløftet riktig medisin? Tror du regjeringen har valgt riktige grep for skolen?


#skole #lærer #tidstyver #lærerløftet #politikk #hattie #forskning #skoleutvikling #tegneserier #børgelund #lunch #tommyogtigern #billwatterson #statistikk #jobb #arbeidsliv #etterutdanning #femåriglærerutdanning #masterutdanning #lærerenerviktigst #kompetanse #læring #tidsbrukutvalget  #budsjett #samfunn  #videreutdanning #tidtillæring #blåregjering #offentligsektor #sambruk #aks #tiltak #fordypning #studiepoeng #kampenmottidstyvene

 

Gi læreren en bolle!

Det hender Skjebnen byr på lettvint og god karma på billigsalg.
Da gjelder det å følge med i timen.

I dag feirer vi Kanelbollens dag. Full klaff med lørdag og all ting!

Men mange har kanskje glemt hvorfor vi feirer Kanelbollens dag den 4. oktober?


Kellermannen av Martin Kellerman, Dagbladet 5.oktober 2012

Det er selvsagt fordi det er Lærernes dag den 5. oktober. Et av kalenderens lille lykketreff har plassert disse to dagene etter hverandre. Selvsagt er det et tegn.

Dette innebærer glimrende muligheter for lure og hyggelige kombifeiringer som gir mening og innhold til begge merkedagene. Du sprer positivitet og gjør andre glade. Desssuten vil Snill og omtenksom gi deg gode aksjer hos Karma.  

Bak i dag - gled en lærer i morgen!


I år har du til og med helgefordel.

PS! Nyttig info til alternativ-feirere uten kanelboller:

Mangler du kanelboller? Kanskje du foretrekker kake eller muffins?

Om det er på grunn av tidsnød, preferanser, manglende utstyr, dårlige bakeferdigheter, liten interesse, eller kanskje ren aversjon: No problem.

De fleste lærere takker henrykt ja til alt fra rødvin til pizza. Vi er ganske greie sånn.
Skriv gjerne et kort også.


PPS!
Du trenger ikke slippe alt du har i henda og løpe til kjøkkenet, liksom, det skal jo være hyggelig dette her! Vi kan godt strekke feiringen av Lærernes dag over flere dager. Ikkeno' stress! :-) 


HUSK: Hvis ditt repertoar på kjøkkenet begrenser seg til speilegg - dropp alle kjøkkenideer. 
ALTERNATIVER: Rødvin, sjokolade, blomster, bok. HELT FORBUDT: Nips.
Hjalmar av Nils Axle Kanten, Heltnormalt/VG 18. mars 2014

Kanelbollens dag: Gled en lærer i morgen

  • Kanelbollen har visstnok hatt sin egen merkedag siden 4. oktober 1999. 
  • Kanelbollen har selvsagt sin egen hjemmeside. Svensk sådan.Välkommen kanelbulleälskare!  
  • Kanelbollens dag ble innstiftet av svenske Hembakningsrådet i anledning deres 40-årsjubileum. (Som en hyllest til hjemmebaksttradisjonen - påstås det. Selv om alle vet at det viktigste ritualet på Kanelbollens dag er å bake og gjøre klart til feiringen av lærerne på Lærernes dag dagen etter.)
  • Kanelbolledagen er 15 år i år. Gratulerer med dagen!

#tegneserier #kellermannen #Martinkellerman #nilsaxlekanten #hjalmar #kanelbollensdag #4oktober #lærernesdag #teachersday #5oktober #feire #merkedag #gave #kanelbollertillærerne #lærer #kombifeiring #gilærerenenbolle

 

Hvor narsissistisk er du?

Da jeg var ung var det ingen som snakket om narsissistisk personlighetsforstyrrrelse. Vi kalte dem psykopater.

Det var allment kjent at man ikke kunne kurere en psykopat. Hvis du var så uheldig å rote deg borti en, gjaldt bare én regel: LØP! Kom deg vekk!

Jeg tror denne hovedregelen gjelder fremdeles, enten det er sosiopati, psykopati, narsissistisk personlighetsforstyrrelse eller noe helt annet som brukes som betegnelse for øyeblikket. Ukjært barn har visst også mange navn.


Nemi av Lise Myhre, Dagbladet 19. september 2011

Hva er en narsissist? Hva betyr det å være narsissistisk? Det står mye om narsissisme, psykopati og sosiopati på nettet, og jeg har lagt ut noen lenker helt til slutt i innlegget. Her skal vi nøye oss med det Store medisinske leksikon skriver om kjennetegn og symptomer på narsissistisk personlighetsforstyrrelse: 

De typiske kjennetegn er at personen har større tanker om egne evner og prestasjoner enn det de faktiske resultater tilsier: han er opptatt av fantasier om ubegrenset suksess og makt, han oppfatter seg selv som så spesiell og enestående at han bare kan være i kontakt med spesielle mennesker og krever særbehandling, han har urimelige krav om beundring, og han utnytter andre for egne behov. Mange har en sjarm, som hvis den er koblet sammen med en viss intelligens, sosiale ferdigheter og utadvendthet, kan medføre at omgivelsene undervurderer alvorlighetsgraden av personlighetsforstyrrelsen.

Bak fasaden vil personen imidlertid være svært krenkbar, lett føle skam, kunne ha en tomhetsfølelse og være uvanlig opptatt av kroppen og dens funksjoner (hypokondri). Han har en utilstrekkelig evne til å forstå og anerkjenne andres følelser og behov, og blir lett misunnelig. Utad kan han derfor ofte virke arrogant og sint.


Tommy og Tigern av Bill Watterson, Helt Normalt/VG 4. oktober 2013

Var det noe kjent med kjennetegnene og symptomene? Eller føler du deg tvertimot ganske sikker på at du er lite narsissistisk av natur, og at din personlighet er milevis fra å få et psykopatstempel?

Hva om du har enkelte personlighetstrekk som fører deg inn i grenseland...? 

Rogert, verdens verste kjæreste: Eksempel på en som er i grenseland eller en som har passert psykopatgrensen med god margin?

Rogert av Thomas Olsson, på trykk i Kollektivet nr 6-2011

Generelt synes jeg alle slags personlighetstester er veldig morsomme (jeg skrev forresten om en EQ-test en gang også), men det er selvsagt store forskjeller på dem hva angår seriøsitet/kvalitet, kompleksitet og omfang. Stort sett oppleves nok personlighetstester som "harmløs moro", selv om noen er kjempeteite og useriøse, mens andre er svært gode - og kanskje til og med sier noe fornuftig.

De fleste personlighetstester er lite skumle - de er av en type som oppleves som "ufarlige". Med "ufarlige" mener jeg her at et solid flertall synes det er uproblematisk at andre får høre/lese resultatet de fikk.

Bildet under er et skjermbilde av resultatet mitt fra en personlighetstest av den mer omfattende, seriøse og kvalitetssikrede typen. Dessverre er ikke denne personlighetstesten lenger tilgjengelig der jeg tok den (NRK), og jeg har ikke funnet noen andre nettsteder som har akkurat denne. Litt trist, for den var morsom.

Testen var hentet fra boka "Authentic Happiness" av Martin H.P. Seligman. (Se også Character Strenghts and Virtues for stikkord til de ulike kategoriene/personlighetstrekkene ) Det ser ut til at man kan prøve seg på en engelskspråklig variant av testen her.    

Resultateksempel fra artig og god personlighetstest som (vanligvis?) vil komme med konklusjoner de fleste vil oppleve som "ufarlige" å dele med andre:

Jeg er særlig fornøyd med en 9'er på nysgjerrighet, perspektiv og integritet. Og flirte godt av 5'ern jeg fikk på selvbeherskelse.

Alt i alt synes jeg at jeg kom godt ut av denne personlighetstesten her, men jeg vet ikke helt hvor mye den forteller allikevel. Jeg aner jo ikke hva slags resultater andre får, og uten den kunnskapen sier ikke resultatet så mye som det kunne ha gjort.

For eksempel: Er det stor forskjell på en 7'er og en 8'er? Er dette en test hvor 7'erne, 8'erne og 9'erne florerer, og stort sett "alle scorer høyt på alt"? Eller er det en betydelig andel som f.eks. får 1 eller 2 på et par av områdene, eller som kanskje ikke får noe høyere enn 5'ere noe sted? Hvor vanlig er det at folk får "polariserte  resultater"? (Med dette mener jeg at man f.eks. får 9 og 10 på noen områder mens man får 1 og 2 på andre.)

Informativ, lærerik og god - eller kanskje bare halvgod? Denne personlighetstesten var uansett morsom, interessant og lite skummel. 

Men det fins altså personlighetstester av langt skumlere kaliber enn dette. Personlighetstester som er av det riktig avslørende og potensielt knusende slaget.

I oppsummeringen av de skumle personlighetstestene risikerer du å finne karakteristikker, betegnelser og beskrivelser av egen person som du garantert vil holde for deg selv, langt mindre poste på Facebook.

Du kan få testresultater som får deg til å helle etsende syre over pc'en din, sånn at du kan være sikker på at ingen noen gang skal finne ut hvor destruktiv personlighet du har, eller hvilken egoistisk, usympatisk drittsekk du er.

Skummelt eller ei, her kommer utfordringen*: Tør du å teste hvor narsisstisk du er - og være både ærlig når du svarer på spørsmålene OG åpen om resultatet etterpå?

(* Advarsel: Personlighetstester av det skumle kaliberet bør du antagelig holde deg langt unna hvis du totalt mangler selvinnsikt og samtidig er av den hårsåre og selvhøytidelige typen.)

Selv slapp jeg helskinnet unna narsissiststempelet med god margin (hvis ikke hadde jeg antagelig aldri skrevet dette innlegget..?), men jeg fikk da "alarmrødt" i en av kategoriene likevel.

Mitt resultat på Narcissistic Personality Quiz så slik ut:

Results of your
Narcissistic Personality Quiz

Your Total: 12

Between 12 and 15 is average.
Celebrities often score closer to 18.
Narcissists score over 20.

Here's how you rated on the seven component traits of narcissism:

Narcissistic Trait     Strength of Trait
Authority: 5.00    
Self-Sufficiency: 3.00    
Superiority: 1.00    
Exhibitionism: 1.00    
Exploitativeness: 0.00    
Vanity: 1.00    
Entitlement: 1.00    

Below you will find a brief interpretation of each narcissism trait and what your score relative to that trait may indicate about you.

Authority - Authority refers to a person's leadership skills and power. People who score higher on authority like to be in charge and gain power, often for power's sake alone. You scored particularly high in authority, suggesting you see yourself as a leader or as someone who values power.

Self-Sufficiency - This trait refers to how self-sufficient a person is, that is, how much you rely on others versus your own abilities to meet your needs in life.

Superiority - This trait refers to whether a person feels they are more superior than those around them.

Exhibitionism - This trait refers to a person's need to be the center of attention, and willingness to ensure they are the center of attention (even at the expense of others' needs).

Exploitativeness - This trait refers to how willing you are to exploit others in order to meet your own needs or goals.

Vanity - This trait refers to a person's vanity, or their belief in one's own superior abilities and attractiveness compared to others.

Entitlement - This trait refers to the expectation and amount of entitlement a person has in their lives, that is, unreasonable expectations of especially favorable treatment or automatic compliance with one's expectations. People who score higher on this trait generally have a greater expectation of entitlement, while those who score lower expect little from others or life.


I bunn og grunn et veldig "snilt" resultat, er det ikke det da? I hovedsak svært lave poengsummer, og særlig i de kategoriene jeg anser som viktigst (verst). At jeg evt. kan være ganske sjefete (?) kan jeg fint leve med.

Nå er det din tur.

Du kan ta Narcissistic Personality Quiz på Psych Central HER.

Hvordan gikk det med deg? Jeg vil vite!!! Er du litt sjefete du også, kanskje?

Hva ble totalscoren din? Fikk du også flest av de veldig lave poengsummene (0 og 1 poeng) eller fikk du mange 2'ere og 3'ere? Hvilke kategorier skilte seg ut? Ble det alarmrødt i noen av kategoriene - og i tilfelle: Hvor da?

Totalt sett: Ble du overrasket eller ble resultatet ditt slik du trodde?

PS! Det er lurt med tilbakemelding. Heretter vil jeg nemlig mistenke alle venner, kolleger og bekjente som ikke melder fra om "narsissist-resultatet" sitt for å være reinspikka fullblods narsissist-psykopatjævler :-P

 

Lese mer om narsissisme?

Tidsskrift for Norsk Psykologforening: Narsissisme: Med 22. juli som bakteppe,  artikkel/intervju med Otto Kernberg, internasjonal ekspert på alvorlige narsissistiske forstyrrelser. Kernberg er født i Wien, men er bosatt og jobber i USA.   

Tidsskrift for Norsk Psykologforening: Kan psykopati behandles?

Psych Central: Narcissistic Personality Disorder Symptoms

Psych Central: How to spot a Narcissist

Eggehviskeren

Vi trenger alle skryt og ros i blant. Derfor har jeg funnet ut at det er lurt å skryte av seg selv. Tidligere har jeg for eksempel skrytt av mine ferdigheter hva angår dette med å "bukke, nikke, neie, snu meg omkring". (For spesielt interesserte: Se innlegget Mitt talent).

Mille av Knut A.G. Hauge, på trykk i Pondus nr 5-2004. "Bukke nikke neie, snu oss omkring" - en serie med bevegelser som fremstår som komplett umulig å utføre koordinert og korrekt, særlig når man samtidig skal synge Bursdagsangen på et noenlunde anstendig nivå. Og dette gjør vi mot UNGER!?!

Noen vil kanskje synes dette bukkenikkeneie-talentet mitt var stusselige greier. At jeg burde ha mer å slå i bordet med enn gode ferdigheter i bursdagsangbevegelsene, liksom. Vel, det har jeg da også, men jeg har nå ikke for vane å skryte av meg selv i tide og utide. Jeg er nemlig en beskjeden natur som sjelden hever stemmen, som trives best i bakgrunnen og aldri påkaller meg oppmerksomhet.

Jeg gjør dog unntak en gang i blant, typisk hvis det kan komme andre til gode. Jeg er jo et slikt eiegodt og nestekjærlig menneske. Jeg tilbød f.eks. kurs i hvordan bukke, nikke, neie, snu seg omkring. Man skulle jo tro folk ville strømme til, men neida, pussig nok har jeg ikke hatt noen henvendelser fra (betalingsvillige) interessenter ennå.

Men nå har jeg fått en idé som kan sette fart på sakene! Her for en tid tilbake kom jeg nemlig over en hjerteskjærende Truth Facts-rute. Av denne gikk det frem at knapt noen i dag mestrer kunsten å bløtkoke egg. Statistikken tydet faktisk på at millioner av egg blir bløtkokt til ødeleggelse hvert år. Det er jo helt forferdelig.


Truth Facts, vg/Helt Normalt 10. juni 2014 

Først var jeg bare rystet og sjokkert, men så gikk det opp for meg: Her er det muligheter, her er det et marked.

Jeg er nemlig knallgod på bløtkokte egg, og denne eggetragedien kan jeg ikke sitte stille og se på. Jeg iler følgelig til unnsetning med utstrakt og nestekjærlig hånd.

Mine bløtkokte egg blir alltid perfekte, alltid slik jeg vil ha dem. De har rennende plomme og stivnet hvite, uansett størrelse på egget. Jeg er nok en slags eggehvisker, tror jeg. Født med en sjette sans eller slikt. Det er en gave. 

Perfekt bløtkokte egg hver gang - et talent som vil glede dine venner og forarge dine fiender.  

Perfekt bløtkokte egg - akkurat sånne du vil ha til din perfekte frokost.

Nå tenkte jeg å forsøksvis kombinere talent og ferdigheter i en kurspakke. Etter endt kurs vil du både mestre den vanskelige kunsten bukke, nikke, neie, snu deg omkring, og trylle frem perfekt bløtkokte egg.

Regelrett genialt, ikke sant?
Blir jeg ikke rik nå, blir jeg det aldri.


#perfektbløtkoktegg #egg #truthfacts #tegneserier #knutaghauge #mille #mat #talent #eggehvisker #selvskryt #ferdighet #frokost #kurs #ferdighet #kurspakke #bukkenikkeneiesnuossomkring #kurs #selvutvikling #salg #grunder #business #hvordanblimillionær

Nettdate-koden

Nettdating er ikke hva det en gang var. Sjekking på nettet forbandt vi tidligere bare med tapere, men det har med årene blitt mer og mer vanlig og utbredt. Ja, bent ut normalt. Faktisk skal nettet nå være den vanligste måten å treffe en ny partner på. Tidligere var det flaut å finne kjæreste via nettet, nå er nettet sjekkearena nr. 1.

Mitt inntrykk er at nettdating er blitt stuerent - noe «alle gjør» - også personer som foretrekker mer tradisjonelle metoder, sier Kate Elin Søyland, samlivsterapeut og daglig leder ved Åpen Dialog i Sandnes. (side2.no - Ingen fasit for hvordan du innleder et forhold)

Ettersom det er blitt så utbredt og vanlig, regner jeg med det betyr at vi også har blitt bedre på dette her. At vi har blitt bedre til å gjenkjenne bøff & svindel, samt bedre til å gjennomskue overdrevne og direkte løgnaktige profiler. Eller for å si det litt mer tidsriktig: At vi har økt vår kompetanse og utviklet bedre ferdigheter i nettflørt og online dating


Pondus av Frode Øverli, Dagbladet 23. januar 2014 

Alt i alt går jeg ut fra at vi i løpet av de siste 5-10 årene har blitt mer klar over hvilke fallgruver som fins og mer bevisst på hva vi må passe oss for: At vi vet hvor lett vi kan bli lurt, og ikke minst: Hvor lett vi mennesker har for å lure oss selv.

Vi MÅ da ha blitt bedre til å gjennomskue nettbløffer med årene? Vi går vel sjeldnere i denne typen feller nå, sammenlignet med hva vi gjorde før?



Kopiert fra google. (Ikke ofte jeg skriver "kopiert fra google" uten å linke eller oppgi kilde, men ettersom et par av disse rutene viste seg å komme fra noen temmelig vovede nettsider, var det verken motiverende eller fristende å sende noen dit....) 

Det er nok av bløffmakere der ute, men vel så ofte lurer vi oss selv. Vi mennesker har lett for å lese inn ting mellom linjene som aldri er blitt skrevet eller sagt. Vi har så lett for å "fylle inn hullene" med våre egne håp og drømmer... Denslags er gjerne første skritt mot katastrofe, og vanligvis oppdager vi ikke en gang at vi gjør det.

Har vi generelt økt vår online-kompetanse de siste  årene? Har vi utviklet bedre sosiale nettantenner? Har vi i større grad lært oss til å lese riktig mellom linjene?
Har vi rett og slett begynt å knekke "nettdate-koden"?  

Eksempler på nettdate-kode. Før en date:

Truth Facts, Helt normalt/vg, 29. oktober 2013


Eksempler på nettdate-kode. På date:

Truth Facts, Helt normalt/vg, 1. juli 2014

Eksempler som dette virker ikke særlig oppløftende, jeg ser det - men det jo være positive elementer i all denne nettdatingen? Antall møteplasser, datingtjenester og singleklubber på nettet har tross alt eksplodert. Og hvis det er et  marked for dem  alle sammen, og hvis stadig flere ikke bare registrerer seg på slike nettsteder med en personlig profil, men også faktisk lykkes i å finne seg en kjæreste, så må det da bety at vi i det store og hele opplever nettdating og online-flørting som noe positivt, morsomt, spennende og hyggelig?

Hvilket altså kan bety at vi til en viss grad har "knekt nettdate-koden", men det betyr kanskje også noe mer.... Noe nesten enda viktigere:

Kanskjekanskjekanskje har vi også blitt littegrann mer realistiske? 


Fagprat av Flu Hartberg, Dagbladet 19. august 2014

Sukk. Næ. Kanskje ikke. Jeg hører for mye om alt-for-kresne-helt-urealistiske damer og alt-for-gamle menn ute etter alt-for-unge jenter til å være optimist på dette punktet.

Hvilke profiler kikker du på? Hvem fenger din interesse?

Hvem er du positiv til å kommunisere med, flørte med og kanskje treffe for en date?

Hva er kriteriene dine for "positiv match" og hvilke grunner har du for å avvise noen? Og er disse kriteriene og grunnene fornuftige?

"Like barn leker best", så jevnlige reality checks er gjerne lurt. Mye handler om sosial bakgrunnn, oppvekst, felles verdier og tankesett. Også en fordel med noen matchende personlighetstrekk og noen felles interesser. Man må slettes ikke være like på alt, men "treffpunktene" må til sammen bli viktige og utgjøre noe positivt. 

Det er også en fordel å være noenlunde jevnbyrdige på en form for "attraktivitetsskala". Joda, preferanser, smak og behag er både individuelt og personlig, men det er nå mulig å si noe relativt allmenngyldig om attraktivitet allikevel. For å si det litt sleivete: 

Kopiert fra funnyjunk.com

Det er mange møteplasser og datingtjenester på nettet, og det dukker stadig opp nye aktører og nye varianter. Noen ender som døgnfluer og forsvinner raskt, andre har holdt på i årevis og er for veteraner å regne. Én slik veteran er Sukker.no.

Sukker.no er visstnok Norges største datingtjeneste. De hevder at 125 000 har blitt kjærester gjennom sukker.no siden de startet opp. Det kan godt være sant.

Lørdag 13. september feiret Sukker sitt 10-årsjubileum med stor singelfest i Oslo. På slutten av festen sendte de opp fyrverkeri fra området ved Akershus festning et sted.


Skjermdump fra sukker.no

Det er selvsagt pga. fyrverkeriet jeg i det hele tatt har fått med meg dette 10-årsjubileumet. Jeg er nemlig ikke særlig bevandret i datingtjenester på nettet og har aldri hatt noen profil på Sukker*. Derimot elsker jeg fyrverkeri, og vi har ofte veldig god fyrverkeri-utsikt fra verandaen. 

Klokka 23.00 lørdag kveld sto følgelig kjæresten og jeg fyrverkeriklare på verandaen. Jeg skulle ønske fyrverkeriet hadde vart litt lenger, men ellers var det veldig fint. De sendte til og med opp noen søte, røde fyrverkerihjerter!  Svært passende :-) 

(* Misforstå meg rett: Sukker er sikkert fine saker, men med samboer har jeg liksom ikke hatt det store behovet for å oppsøke datingtjenester på nettet.)


Gratulerer til Sukker med 10 år!

Er du kjæresteløs, men klar for romantikk & flørt? Har du bestemt deg for å kaste deg uti nettdating og online-sjekking? Da skal du få med deg noen siste tips til slutt.

Først av alt: Sunn skepsis er bra, men pass deg så du ikke blir en negativ, mistroisk surpomp som har mistet all tiltro og tillit til dine medmennesker.

En sjeldensjelden gang er noe veldigveldig bra faktisk helt sant! 


wumo av Wulff og Morgenthaler, Helt normalt/vg 4. mai 2014


Videre kan det være greit å huske noen do's and don'ts. Særlig don'ts. Et klart eksempel på en don't er eksempelvis å troppe opp i brudekjole på første date. 


Rutetid av Frode Øverli, fra album 0737


Du begynner å skjønne greia? Nedenfor finner du flere tips. Jeg har nemlig lagt ved en Topp 10-liste over ting man IKKE skal si på første date.

Btw, dette er garantert ikke noen reell Topp 10-liste, uansett hva de måtte skryte på seg i overskriften, for man trenger selvsagt ikke spesielt mye fantasi for å komme på verre saker hvis man går inn for det. Videre er antallet grove tabber man kan gjøre på en første date bortimot uendelig, og en slik liste kan følgelig forlenges i det endeløse også. Men nå var det ikke meningen å ta motet fra deg heller da...

Egentlig er det verken vanskelig eller komplisert. Hovedregelen for nettdating er nemlig en regel som gjelder i svært mange andre sammenhenger også.

Regelen lyder: Bruk huet - ha det gøy! 

Lykke til. 


Kopiert fra jetcityorange.com

 

#nettdate #onlineflørt #datingonline #sosialkompetanse #datingtjeneste #internett #date #sukker #forhold #kjærlighet #kjæreste #flørt #tegneserier #pondus #Rutetid #frodeøverli #truthfacts #wumo #wulff #morgenthaler #fagprat #fluhartberg #tips #triks #sjekking #sukker10år #fyrverkeri #nypartner #jubileumsfest #nettdatekoden #dosanddonts #lister #firstdate #tabber #psykologi

 

Hvordan måle en Grand Danois

Hvordan måle en Grand Danois, forsøk 1: Fyrstikkeske.
Fyrstikkesken er jo en klassiker i størrelsessammenhenger. Men klassiker eller ei, hvor mange fyrstikkesker det går på én Grand Danois er fortsatt høyst uklart.

Gampen og fyrstikkeske:

Konklusjon: En fyrstikkeske er i dette tilfellet verken den mest illustrerende eller hensiktsmessige målestokken. (Jeg begynte automatisk å tenke på hvor mange Jupiter-planeter det er plass til inni sola og hvor mange jordkloder det går på én Jupiter.) 

Hvordan måle en Grand Danois, forsøk 2: Kjæreste.
På bildet under til venstre ser du Gampen mot muren, og han ser jo gigasvær ut. Men det kunne jo teoretisk sett vært en veldig liten mur.

På bildet under til høyre har vi omtrent samme motiv, men i denne versjonen er kjæresten også med. Og kjæresten er ikke en ukjent størrelse, han er 188 cm høy. 

Kjæresten er opplagt en langt bedre og mer hensiktsmessig målestokk enn fyrstikkesken. Kjæresten er riktignok delvis skjult bak Gampen, men de er godt plassert i forhold til hverandre og vi ser da mye av både bein og armer. Helt nøyaktig blir det naturligvis ikke, men det er definitivt illustrerende og vi ser mer enn nok til å sammenligne. 

Konklusjon: Som det fremgår av bildene blir målestokken sånn ca 1:1. Det går altså omtrent ett stk kjæreste på én Grand Danois.

Gampen er helt klart vår aller største lånehund hittil. Stort større enn dette blir de vel strengt tatt ikke?

Både kjæresten og jeg elsker hunder. Vi skal ha hund! Det er bare et spørsmål om tid. 

Det eneste som stopper oss er at vi begge jobber for mye. Det er uaktuelt å gå til anskaffelse av hund så lenge boffsen ender opp med å ligge alene hjemme 8-10 timer omtrent hver dag.

Før hundedrømmen kan gå i oppfyllelse må vi følgelig jobbe mindre enn vi gjør nå, eller en av oss må begynne i en jobb hvor hunden kan være med (i det minste deler av tiden). Litt nødvendig at jobben er noenlunde ålreit og morsom også, og slike jobber vokser som kjent ikke på trær. (Tips mottas med takk.)

I mellomtiden er det veldig hyggelig å kunne stille opp for firbente venner i omgangskretsen når eierne deres en sjelden gang skal gjøre ting uten dem.


Mutts/Pels og poter av Patrick McDonnell

Frem til nå har vi hatt to slike lånehunder som kommer på besøk i blant: Svære, godslige, skjønne Herjeprinsen (bildet under til venstre) som jeg fremdeles tenker på som ung & tenåring, men som er blitt godt voksen og vel så det. Han ble nemlig 8 år i mars. (Se innleggene Herjeprinsen, Verandaprinsen, Bruttern har det bra, JA til tre-dagersuke og "En klassisk 70-hund".)

... og fine, trivelige, kvikke, spretne Dennis! (Bildet under til høyre) Skjønt, nå som han har blitt 14-15 år er han vel strengt tatt ikke i "kvikk og spretten-kategorien" lenger... Han holdt seg dog ung og sprek svært lenge, og selv om han nå må kategoriseres som en eldgammel herremann, er han fremdeles en svært hyggelig og sjarmerende gjest. (Se innlegget Herrebesøk og dustearkitekter.)

 

Denne helgen fikk vi altså Gampen i hus. Veldig spennende. Jeg har alltid tenkt på Herjeprinsen som en stor hund, men med Gampen som målestokk ville han straks sett langt mer pinglete ut. Og det ville sikkert gått 6-8 Dennis'er på (i) én Grand Danois.

Størrelsesforskjellen på disse lånehundene våre har vært tydelig fra første øyeblikk. Kanskje særlig på verandaen. Verandaen vår er nemlig en kjempehit hos alle hunder - her får man utsikt, oversikt og spennende luftpost. (Deilige dufter i vinden!)

For noen er dog denne utsikten og oversikten langt lettere tilgjengelig enn den er for andre...

... for der Dennis må opp på en stol.... 

 

... og Herjeprinsen må opp på to og plante pailabbene sine på rekkverket...




... kan Gampen ganske enkelt legge det digre hodet sitt oppå gelenderet, la neseborene blafre og titte ut på verden.... 

 
Man trenger slettes ikke å bøye seg for å klappe på Gampen. Dessuten er han så kosesyk at han kommer og lener hodet sitt inntil hofta di for å få kos og klapp.

"Pappaen" til Gampen er en god venn, men de bor på landet og vi ser dem sjelden. Vi vet at Gampen er en rolig og veldig fin fyr, men utover det kjenner vi ham strengt tatt ikke særlig godt. Han hadde for eksempel aldri vært hjemme hos oss før. Vi var derfor spente på hvordan han ville reagere.

Ville alt gå bra? Ville han slå seg til ro? Hvordan ville han være på tur? Og hva skjer hvis Gampen snuser opp noen av alle de territoriale kattene som bor i gata?

Gampen er en Drømmegjest! Han er snill, rolig og kosete, og han slo seg til ro omtrent fra første øyeblikk. Det går rett og slett veldig, veldig bra og vi har det forferdelig hyggelig.

Så, bank i bordet og kryss fingre for at strøkets katter fortsetter å holde seg ute av syne. 

 

#hund #dyr #lånehund #drømmegjest #hvordanmåleengranddanois #granddanois #herjeprinsen #dennis #gampen #hundeelsker #hverdag #hundepass #vennskap #veranda #målestokk #sammenligning #utsikt #besøk #tegneserier #mutts #pelsogpoter #patrickmcdonnell 

 

Norge klatrer på PISA-rankingen!

Aldri så galt at det ikke er godt for noe! Streik er ikke noe morsomt eller hyggelig virkemiddel, og når den i tillegg drar ut i tid er det både slitsomt, nedbrytende og frustrerende for alle parter.

Jeg tenkte det derfor var på sin plass med en oppmuntrende gla'nyhet til alle dere som er bekymret for nivået i norsk skole: Norge klatrer på PISA-rankingen!

Faktisk blir lærerne oppfordret av selveste kunnskapsministeren om å fortsette streiken så lenge som mulig. Han mener vi nå har en sjanse til å slå Finland - og Finland er som kjent blant de flinkeste guttene* i PISA-klassen.

- Så lenge norske skoleelever ikke har prøver, gjør de heller ikke feil på prøver. Så langt har vi klatret fire plasser på PISA-rankingen, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.


Nedenfor kan du lese et utdrag fra denne saken:

"Streiken blant norske lærere går snart inn i sin tredje uke, og titusenvis av norske skoleelever må holde seg hjemme.

Kunnskapsministeren har fått mye kritikk for ikke å gripe inn i konflikten, men Røe Isaksen argumenterer godt for sin passivitet:

- Vi har klatret fire plasser på PISA-rankingen på kort tid, og puster snart Finland i nakken. Så lenge norske elever ikke kan ta prøver, vil vi fortsette å klatre. Ingen prøve er som kjent det samme som ingen feil.

PISA er en internasjonal undersøkelse som kartlegger 15-åringers prestasjoner i lesing, matematikk og naturfag. Norge lå før lærerstreiken på en 22.-plass, men har nå inntatt 18.-plassen.  

- Streiken er topp! Jeg håper partene er villige til å fortsette i lang tid. Vi har regnet ut at vi ved streik i et halvt år til, kommer til å toppe hele PISA-rankingen, sier Røe Isaksen, og legger til: 

- Vi lovet landet en bedre skole, og vi har gitt landet en bedre skole. Dette viser at Høyres skolepolitikk fungerer."  (Gla'saken er kopiert fra VG...)


Nasjonens øye, vg/heltnormalt.no 29. august 2014

Dette var virkelig gode nyheter, altså. Jeg tar for gitt at de gode resultatene allerede har smittet over på Oslo, selv om vi ikke er i streik og har hatt skolestart omtrent som normalt. Faktisk synes jeg elevene mine virker litt smartere for hver dag som går.

Når streiken en gang endelig er over, kan også lærerne i KS-området glede seg over å starte opp igjen med et langt bedre utgangspunkt enn før de gikk ut i streik. Minimum fire plasser opp på Pisa-rankingen er ikke noe å kimse av! 

Nå gjelder det selvsagt å opprettholde dette høye nivået, og sørge for at norske elever og norsk skole holder seg på toppen der vi hører hjemme. Med riktig fokus går dette sikkert veldig greit.


Av Chris OBrion, kopiert fra chrisobrion.com

Mens vi krysser fingre for at streiken varer til vi slår Finland i PISA-konkurransen, kan vi kanskje endelig vurdere å innføre amerikanske tilstander** i den norske skolen?

Vi har jo sett klare bevis på at de kan få frem pene tall, riktige kurver og flotte resultater der borte i Unaiten, selv om de ikke nødvendigvis verken er sanne eller gir noe riktig bilde sånn totalt sett. Denslags er tross alt en bagatell, og dessuten fullt håndterbart, så lenge det stort sett ser pent ut på papiret de fleste steder.

Systemet er nemlig kvalitetssikret: Om man skulle være så uheldig å bli tatt i juks eller at resultatene ikke skulle bli så gode som forventet, så er syndebukkene allerede definert og skylda plassert. Skoleledere som skulle være så uheldige å bli dratt med i dragsuget, kan enkelt forflyttes og forfremmes. Praktisk, effektivt og betryggende, ikke sant?

* Enkelte asiatiske land gjør det langt bedre enn Finland, men der har ikke barn noe liv utenom pugging og skole. Denne kinesiske 14-åringen har f.eks. en skoledag som varer i 8 1/2 time og bruker i tillegg 25-30 timer i uka på lekser. Dette blir pussig nok ikke sett som et særlig realistisk mål for norske ungdommer.

** Jeg har skrevet litt om amerikansk skole og skoleutvikling tidligere - det er dyster, vantro og vanvittig lesing. Se innleggene Sparker lærere i hopetall og Skolejuks, mange slipper ustraffet unna.

Jeg har generelt skrevet mye om skole, skoleutvikling, skolehverdagen og lærerjobben, både spøk og alvor. Her er link til tre innlegg som forsøksvis tar opp noe viktig:
Hva lærerne ber om
(tar bla. for seg funn fra Tidsbrukundersøkelsen fra 2009/2010),
Nei til lærerlegitimasjon (la oss for Guds skyld ikke følge Sverige ut i denne hengemyra her..!) og Det jeg ikke kan lære barnet ditt på skolen (Enkelte ting må barn dessverre ha med seg hjemmefra.)  

#skole #skoleutvikling #lærerstreik #konflikt #arbeidstidsavtale #arbeidstid #ks #pisa #norgeklatrerpåpisarankingen #aldrisågaltatdetikkeergodtfornoe #målstyring #npm #jobb #arbeidsliv #politikk #samfunn #nasjonensøye #chrisobrion #inkcinct #skolejuks #USA #Finland #skoleutvikling #Kina #amerikansketilstander 

 

Perler for svin

Ordtak og uttrykk* er vanskelige saker og de blir ofte både feilsitert og misforstått. Folk flest er tross alt ikke blant de smarteste knivene i skuffen og det er mange som ikke kjenner lusa i gangen.

Mange drar dessuten andre under samme kam, selv om de kanskje prøver å være snille og stadig vekk går inn for å gjøre andre en skikkelig bjørnetjeneste.

Mannen i gata har de i hvert fall knapt hørt om, og ikke bryr de seg nevneverdig om ham heller. Likevel kan han utmerket godt være en kilde til irritasjon, gjerne på feil grunnlag. Det er noe muffins over sånt. 


Nemi av Lise Myhre, på trykk i Nemialbum 0749

Jeg har ledd fælt av denne Nemi-stripa mange ganger. Den der hersens mannen i gata, altså. Dukker opp over alt. Irriterende fyr. "Hvorfor står han alltid der?"

Så dukket denne ruta opp...


Mannen i gata, på trykk i Kollektivet nr 9-2014, safcomics.com

Dette måtte jo bare inn i et innlegg. Selv om det skulle ende opp som et totalt tøvete innlegg med bare tåkeprat (som i dette tilfellet).

(Jeg fikk et ordentlig déjà vu av denne Mannen i gata-ruta. Vips løp tankene til de svære Hennes og Mauritz-reklamene langs veiene på 90-tallet. Store reklameboards med nesten-nakne damer som det bl.a ble hevdet var trafikkfarlige. At menn kjørte av veien og sånn. Vi kranglet ganske heftig den gangen, særlig om Anna Nicole og Cindy. Ikke så mye om Claudia.

Den gangen var internett knapt oppfunnet, avisredaksjonene hadde fremdeles korrekturlesere og de solgte fremdeles avisene sine i papirutgave. Noen år senere kunne hvem som helst bli en slags redaktør på egen blogg og spy ut språklige misforståelser og intetsigende tåkeprat til hver eneste avkrok i verden. Det føles faktisk ganske science fiction fremdeles.

Nuomstunden er det forresten ikke mulig å få jobb som korrekturleser lenger.

Det er heller ikke mange som reagerer på reklamer lenger - de blir sjelden forarget og kjører enda sjeldnere av veien. Jeg antar mannen i gata ble klar over trafikkfaren til slutt (eventuelt: Oppdaget fordelen med nettporno), og sporenstreks byttet ut reklameplakatene med internett.)

Vel, den som ler sist, ler av pest - uansett hvor skoen trykker.

Mannen i gata er sikkert ikke noe uskyldig dydsmonster, bare så det er sagt, men de aller fleste er tross alt normalt bra folk. Joda, et par av dem har sikkert både svin i skogen, mel i posen og en søkehistorikk på nettet som kvalifiserer for deng, men vi kan jo ikke putte dem alle under den samme kammen og be dem dele bås av den grunn?

Derfor er det viktig å kjenne den der lusa i gangen og ikke la seg friste til å skule hunden på lårene, selv om man skulle være høy på strå. I mørket er tross alt alle skatter grå.


* Har skrevet diverse om ord og uttrykk en rekke ganger tidligere, f.eks. i innleggene Du drar ikke noen under kammen, for pokker!
Bakku-san à la Skavlan
Ut på Portugaleien
Japanerne er gærne
That takes the cake 


#tegneserier #nemi #lisemyhre #mannenigata #reklame #reklamekampanje #HM #hennesmauritz #90tall #kjønn #språk #uttrykk #ordtak #feilbruk #kommunikasjon #tabbe #reklameboard #trafikkfarlig #annanicolesmith #cindycrawford #samfunn #utvikling #medier #internett #korrektur #sosialemedier #blogg #ytringsfrihet

 

Hva har e-sigaretter med passiv røyking å gjøre?

Røykeloven fra 2004 har vært en kjempesuksess. Det blir stadig færre røykere, og de få som fortsatt røyker er knapt i stand til å røyke innendørs lenger - for det føles jo helt feil.

Vi har blitt vant til at alle innendørs fellesarenaer ("steder hvor mange mennesker ferdes") skal være røykfrie, og et solid flertall er positive til tankegangen og ideen om et røykfritt miljø - deriblant mange røykere.

Så var det da også passiv røyking som ble brukt som begrunnelse for innstramming av røykeloven for ti år siden. Det var mange begrensninger før 2004 også. Det er tross alt lenge siden røyking ble sett som en selvfølgelig rettighet; at man sto fritt til å kunne røyke hvorsomhelst. Vi røykte f.eks. ikke på kino, buss, trikk, tog eller fly i årene før 2004 heller, og det ville ikke falt oss inn å tenne opp en sigg på biblioteket eller legekontoret. Røyking ble ikke sett som en individuell rettighet lenger, men en forpestende og farlig uvane. Vi hadde for lengst vent oss til å se etter askebeger, spørre om lov eller se etter symboler og skilter som viste vei til evt. røykesoner. Streit nok - rett og rimelig. 

Å jobbe i barer, på restauranter og kafeer for ti år siden var derimot fortsatt ensbetydende med mye sigarettrøyk, og selv om mange i bransjen røykte selv og aldeles ikke jublet for et lovforslag om innendørs røykeforbud, var det unektelig vanskelig å si i mot argumentene som gikk ut på å ivareta folks helse mens de var på jobb. Alle har rett til et røykfritt arbeidsmiljø.


Vips! etter 2004 dukket det opp uteserveringer over alt - gjerne åpne hele året (og utstyrt med varmelamper og lett tilgjengelige pledd). Enkelte steder er det knapt folk innendørs i det hele tatt. Men det har dukket opp veldig mange fine uteserveringer de siste ti årene da...  Nemi av Lise Myhre, stripa sto på trykk i Nemialbum 0511.

Jeg røyker. Det hadde vært fint om folk skjønte at jeg røyker fordi jeg liker det, og slettes ikke for å plage noen. Men joda, det er en forferdelig uvane og alt det der.

Jeg trøster meg med - og har et nærmest religiøst forhold til - det gamle uttrykket om at "lastenes sum er konstant": Hadde det ikke vært sigaretter, hadde det vært noe annet. Tenker at det fins verre uvaner, verre personlige svakheter, verre laster å være belemret med, enn det å være røyker. På mange måter synes jeg nemlig det er bedre å være nikotinslave enn å f.eks. ha et dårlig menneskesyn. Røyking er i utgangspunktet mest til skade og plage for røykeren selv, men med et dårlig menneskesyn kan man virkelig gjøre stor skade på sine omgivelser. Særlig hvis man jobber som lærer.

Selv om røyking har blitt stadig mer uglesett, har det frem til nå vært ganske fritt fram når det gjelder røyking utendørs. Jeg mener nå at det er en selvfølge at man skal ta hensyn uansett, jeg da - at folkeskikk og kommunikasjon er viktig*, enten problematikken gjelder røyking, høylytt fest hos naboen, løse hunder, katter som driter i sandkassa på lekeplassen, bråkete barn som spiller fotball i bakgården eller toppløs-soling i parken. Vi må bry oss, gidde å kommunisere, innse at vi er svært forskjellige - og ta hensyn til hverandre.


Nemi av Lise Myhre, Dagbladet 18. februar 2013

Hvis en person på bussholdeplassen ber meg om å trekke litt lenger unna fordi vedkommende har astma eller rett og slett synes røyken er sjenerende, vel, så gjør jeg selvsagt det. Er vedkommende høflig og ordentlig, reagerer jeg til og med lynraskt, smiler, unnskylder meg, og er generelt svært høflig og blid tilbake.

De fleste mennesker er heldigvis høflige, samarbeidsvillige, imøtekommende og hyggelige, men dessverre har jeg også opplevd å bli regelrett skjelt ut og skreket til pga. røyking utendørs. Helt uten innledning eller forvarsel. Dette opplevde jeg som ufint, uforskammet, ubehagelig og komplett unødvendig, men jeg har blitt for gammel til å gidde og krangle med ubehøvlede idioter, så enten de er høflige og ordentlige eller er sinte og skriker: Jeg flytter meg. (Jeg skriker ikke tilbake en gang. Bare skuler litt.)

Jeg står heller aldri under busskur med en røyk hvis det er andre på holdeplassen, heller ikke når det pøsregner. Jeg prøver også å være flink til å sjekke vindretningen og forsøker alltid å stille meg slik at andre ikke får røyk midt i fleisen. Det er jeg som røyker og følgelig jeg som må prøve å ta hensyn.


Rocky av Martin Kellerman, Dagbladet 10. mars 2012

Det er en ting som irriterer meg noe grusomt med Norge og nordmenn... Hver gang noe er farlig, uønsket eller usunt, roper vi opp om lovformuleringer som skal ordne problemet. Nordmenn har rett og slett en usvikelig tro på lover og regler når det er noe vi ikke liker eller er redde for. Jeg skjønner det ikke. (Jeg har skrevet om denne problematikken før, bl.a. i innlegget Ropet om straff, men der var utgangspunktet mer generelt.)


Tommy og Tigern av Bill Watterson, på trykk i Tommy og Tigern nr 7-1995

Nå skal de altså stramme inn røykeloven ytterligere; fra 1. september blir det forbudt å røyke på alle togstasjoner, inkludert perrongen, i hele landet. Forbudet gjelder også e-sigaretter.

Jeg kjenner jeg blir oppgitt. Hvis formålet med røykeforbud på holdeplassene og perrongene er å skåne andre for tobakksrøyk, så skjønner jeg ikke hvorfor denne innskjerpingen også inkluderer e-sigaretter? Hva har e-sigaretter med passiv røyking å gjøre?

Greit at e-sigaretter er nytt, at mye fortsatt er usikkert og at vi derfor trenger mer forskning og kunnskap om dem, men det kan da ikke være tvil om at dampen som blåses ut knapt er sammenlignbar med tobakksrøyk? (For artikler om e-sigaretter, se f.eks Er e-sigaretter skadelig?, E-røyk med nikotin blir tillatt og E-sigaretter, helsefare og røykeslutt.)

For meg ble det plutselig innlysende: Alle har krav på et røykfritt miljø-begrunnelsen er dels bløff. Røykeloven handler egentlig ikke om hensynet til plagede ikke-røykere, de stakkars astmatikerne eller de uskyldige barna som skal skånes for tobakksrøyk - den er først og fremst nok et eksempel på "lovformuleringer som skal fikse problemet". Enda et eksempel på den moralske pekefingeren og overformynderiet som er så typisk for Norge i en del sammenhenger. Barnehagementaliteten. Trangen til å komme med påbud og forbud etter hva som er godt for oss. 

Sånt gjør meg forbasket sur og vrang i viljen.

Vi røykere har våre vaner og rutiner. Vi kan fort bli litt småstressa og småhissige hvis vi ikke får røyke i situasjoner hvor vi pleier å ta en røyk (fordi da får vi automatisk lyst på en røyk... og hodet nekter å slippe tanken.) Det er en rekke situasjoner som er typiske "røykesituasjoner", f.eks. til morgenkaffen, etter middagen eller når vi tar en telefon. Å stå og vente på buss og tog er også typiske "ta seg en røyk-situasjoner".  Flere sure, ukonsentrerte og oppfarende folk på NSB-perrongene... En skulle jo tro at dette var noe av det siste både NSB og kundene deres trengte for tida?

En del røykere vil antagelig velge å ta seg en røyk før de går inn på stasjonen og ned på perrongen, men med det øker vel faren for løpende, stressa og hissige passasjerer som krasjer i andre, brøyter seg vei i rulletrappa og kommer for sent til toget... Kan fort bli temmelig sure greier det også. Langt surere enn tobakksrøyken som til nå har steget opp fra de oppmålte røykesonene på perrongene.


20mg Drefvelin av Tomas Drefvelin, Dagbladet 22. februar 2013

Var det virkelig så fælt at det sto noen røykende mennesker på perrongen? Var ikke dette innenfor "sånt som er til å leve med så lenge man tar normalt hensyn til hverandre"? Hvor skadelig er passiv røyking fra sigarettrøyk utendørs sammenlignet med skadevirkningene fra all eksosen og forurensningen som allerede fins i bylufta? Hvor ille er røyking på perrongen sammenlignet med alle taxiene som går på tomgang på taxiholdeplassen rett utenfor togstasjonen? Sammenlignet med alle bilene som står i stampe i rushtidskø? Hvorfor må vi på død og liv forsøksvis forby, lovregulere eller skattelegge alt som er usunt, uønsket og farlig?

Med innskjerping av røykeloven har antall røykere gått ned - men snusbruken har eksplodert. I min ungdom ble snusing sett på som harry, og du fant knapt jenter med snus under leppa. Nå er snusklysene over alt - skjønt de prøver da iherdig å sette en stopper for dette også.

Det er færre og færre som åpner opp for røyking innendørs i eget hjem, men til gjengjeld tror jeg knapt det blir solgt leiligheter uten veranda lenger... En god del mennesker er nemlig festrøykere fremdeles. Og det er mye hyggeligere med glade gjester på verandaen, enn at røykende gjester må ned tre etasjer og stå på fortauet.


Zofies verden av Grethe Nestor og Jorunn Blichfeldt Schjerven, Dagbladet 19. januar 2012. 

Vi kan prøve å styre og begrense folks uvaner, men de finner stort sett alltid en slags utvei. Vi mennesker har nemlig alltid hatt en hang både til det sunne og det usunne. Vi stumper røyken, men begynner med snus i stedet. Vi skryter på oss et sunt kosthold med lite salt og fett, mye fisk og grønnsaker.... men sprekker til stadighet, og kyler i oss store mengder junk food og sjokolade - i smug.

Kvitter vi oss med én last så skaffer vi oss en ny. Jeg foretrekker et samfunn som aksepterer at folk har svakheter. Et samfunn med rom for røykere og andre lastefulle.

Et samfunn hvor enkelte svakheter og laster blir uglesett, fryst ut, latterliggjort, trakassert og skjelt ut, fremelsker nemlig selvrettferdige, selvgode moralister som aldri ser bjelken i sitt eget øye. Ikke lager de god stemning og ikke er de noe hyggelige å ha rundt seg.

Tobakk er skadelig og røyking er verst. Det vet vi. Ingen er uenige. Best om færrest mulig begynner med den slags. Spørsmålet er selvsagt i hvilken grad andre individer, grupper og myndighetene skal ha rett og mulighet til å legge seg opp i dette? Vi mennesker er dessverre ikke slik at vi bare gjør ting som er sunt og bra for oss. Vi gjør både ukloke, usunne og tildels farlige ting innimellom. Det er faktisk en slags menneskerett det også. 


Hjalmar av Nils Axle Kanten, Dagbladet 15. desember 2013

(* Dette med å "ta hensyn, vise folkeskikk og snakke sammen" mener jeg er svært viktig i mange sammenhenger, særlig når man bor i by. Vi kan ikke ha lover og regler for alt, og det kan heller ikke være fritt frem for alt det som vi ikke har regler mot. Vi har alle et ansvar for å forsøksvis både ta hensyn til andre og å tåle litt selv. Man er ikke nødt å sette stereoanlegget på full guffe selv om det er tidlig på dagen og reglene i sameiet bare sier at det skal være stille etter kl 23.00. Særlig ikke hvis du vet at naboen jobber nattevakter. Man kan prøve å la være å bli høylytt og utskjellende sint ved synet av en løs hund i parken, selv om man er redd for hunder. Man kan høflig be noen flytte sekken sin fra bussetet så man får sitte, i stedet for å skrike ut at "bussetene ikke er til for at du skal ha noe å ha den hælvetes sekken din på". Verden blir hyggeligere av sånt, vennlighet sprer seg. Prøv.)

#røykeloven #røykfrittarbeidsmiljø #antirøyk #passivrøyking #tobakk #snus #esigarett #røykeforbud #nsb #togstasjon #holdeplass #Røykeforbudpåperrongen #samfunn #overformynderi #forbud #moralisme #politikk #jus #tegneserier #nemi #lisemyhre #20mgdrefvelin #tomasdrefvelin #grethenestor #jorunnblichfeldtschjerven #zofiesverden #nilsaxlekanten #hjalmar #rocky #martinkellerman #tommyogtigern #calvinandhobbes #billwatterson #lastenessumerkonstant #uvane #statistikk #debatt #toleranse #folkeskikk #barnehagementalitet

 

Bare ett ønske i hele verden (feriekommentarer)

Et kjennetegn som er unikt ved det å være menneske, er at vi har ønsker, håp og drømmer. Noen av dem er av den store og livsendrende typen. Enkelte er helt urealistiske. Men de aller fleste av ønskene og drømmene våre er ganske små, enkle og trivielle.


Pondus av Frode Øverli, Dagbladet 18. februar 2013 

Noen ønsker drømmer vi om hele livet. Andre er av en mer midlertidig karakter, enten fordi de springer ut fra en bestemt situasjon eller et forbigående behov - eller fordi det egentlig ikke er så viktig. Et hoppeslott med 30 blondiner er f.eks. sikkert en strålende ønskedrøm for dem som liker den slags, men det er et typisk "overskuddsønske": Noe man ønsker seg og drømmer om fordi man generelt sett har det svært bra og mangler lite eller ingenting. 

Jeg har hørt et uttrykk eller et ordtak en gang som sier noe i retning av Den friske har tusen ønsker, den syke har bare ett. Jeg oppfattet det i hvert fall umiddelbart som uomtvistelig sant. Er du alvorlig syk, ønsker du bare å bli frisk. Under en vanskelig fødsel håper man bare at alt skal gå bra, og barnet være friskt og velskapt. For en som er lam i bena vil ønsket om å kunne gå overskygge alle andre ønsker. Når huset brenner, redder du familie og kjæledyr (i den rekkefølgen...), og har du tid til overs, redder du arvesmykker og fotoalbumene (pc'en). Alt vi eide gikk med i brannen, men det gikk bra med oss alle - og det er det eneste som er viktig. 


The Far Side/Larsons gale verden av Gary Larson. Fra boka Galleri Larson2, Bladkompaniet 1999.

Av og til er ønskene og drømmene våre rent situasjonsbestemte. Av og til havner vi der hvor alle andre ønsker og drømmer blekner og forvitrer - og tilbake står bare ett. Dette er sjeldent (aldri?) et godt sted å være.

Jeg har også oppdaget at fenomenet ikke bare gjelder i forbindelse med alvorlige og skjebnesvangre ting som sykdom, brann, flyte rundt på havet i en livbåt og vanskelige fødsler, men at det også slår inn i helt dagligdagse situasjoner og på helt trivielle ting - som f.eks. at du må på do. 

Det er sjelden jeg misunner menn eller ønsker at jeg var mann (hadde forøvrig vært et glimrende eksempel på et ønske i kategorien stort, livsendrende og komplett urealistisk), men jeg innrømmer at jeg er misunnelig på dette med tissing: Hvor urettferdig enkelt det er for tisstrengte menn uansett hvor de befinner  seg. Menn kan stort sett finne seg et sted å tisse hvor som helst og når som helst (busk, bortgjemt krok, gatehjørne...) For damer kan derimot en full blære fort utvikle seg til et umulig mareritt. Særlig på reiser.

Det er helt grusomt å være tissetrengt uten å kunne "gjøre noe" med det. Plutselig er det å få tisse det eneste som står i hodet på deg. Noe av det beste i hele verden er å få gå på do når man virkelig MÅ på do. 

Første hinder på veien er selvsagt å finne et toalett i tide. Kan være vrient nok. Jeg har vært nær ved å grine fordi jeg må så inni hampen tisse, men ikke finner verken toalett eller et egnet buskas. Ellers er vanlige utfordringer når det gjelder offentlige toaletter knyttet til lukt, hygiene og renhold, samt mangel på dopapir og såpe.

I tillegg har f.eks. italienerne en lei tendens til å rett og slett droppe toalettsetene. Nå hender det riktignok at jeg ikke vil sette meg på offentlige doseter, men jeg liker nå å ha muligheten... Å komme inn på et offentlig toalett og se det nakne, ribba porselenet gape opp mot deg, er fullstendig pyton.

Jeg har også vært borti campingplasser som dropper "vanlige doer" til fordel for et slags hull i gulvet. Hvem kommer på sånt? Hvilke idioter kan tro at dette er en fin innretning på et dametoalett?

Vi har aldri bodd på noen slike campingplasser. Jeg har nemlig lært meg å undersøke toalettene før vi sjekker inn. Jeg har forøvrig også lært meg å ha antibac i veska og dopapir lett tilgjengelig både i bilen og i teltet. Jeg har også begynt å gjøre notater på akseptable toaletter i en notatbok. Vi havner tross alt innom en del av de samme stedene fra år til år. Greit å sikte rett på riktig kaffebar og riktig campingplass på første forsøk.

I ferien hadde jeg noen øyeblikk hvor jeg gikk fra helvete til himmelen utelukkende pga. et heldig plassert toalett. Særlig himmelsk var det når dette gudesendte toalettet viste seg å være rent, utstyrt med toalettsete, dopapir, såpe og tørke-hender-mulighet. Intet er en selvfølge når det gjelder offentlige toaletter, og i nødsfall må selv fanden spise fluer.

Det slo meg at når man virkelig MÅ på do, har man for en stakket stund bare ett eneste ønske i hele verden. Akkurat som den friske har tusen drømmer, mens den syke bare har én.

#sommerferie #offentligetoaletter #camping #rasteplass #drømmer #ønsker #pondus #frodeøverli #garylarson #thefarside #larsonsgaleverden #tegneserier #reise #tissetrengt #behov #misunnelse #denlilleforskjellen

 

Humlehotellet (feriekommentarer)

Å dra på ferie er en dobbelt velsignelse. Det er fantastisk å være på ferie og det er enda bedre å komme hjem. Vinn-vinn.

Kjæresten og jeg liker bilferier i Europa. Vi elsker friheten i halvveise planer, ta avgjørelser underveis og å veksle mellom telting og hotellnetter. Vi har gjort dette noen somre nå og vi blir litt klokere for hvert år. (Se også tidligere "feriekommentarer-innlegg" som f.eks. On the road again og King of the road.) Blant annet har vi lært at det aller lureste er at kjæresten tar det første lange transportstrekket nedover på kontinentet uten meg. Dette året plukket han meg opp i Wien. 

Hjemoverturen pleier vi derimot å ta sammen. Alt er nemlig annerledes når vi skal HJEM...

Det er det samme hvert år: Så lenge vi er på ferie koser jeg meg glugg ihjel, og tenker lite eller ingenting på hjemme. Vi kan også sette kursen litt nordover uten at "hjeminstinktet" mitt nødvendigvis slår inn. (Typisk at vi drar fra Italia til Innsbruck. Vi må alltid ha noen dager i Innsbruck.) Men når vi først har bestemt oss for at vi er på vei hjem - da kommer endringen. Hjeminstinktet slår inn kjapt, omtrent som å skru på en bryter.

Jeg blir som en blodhund som har fått los på verandaen hjemme. En pitbull som har bitt seg fast i et mål og nekter å slippe taket. Kjæresten hevder jeg starter som blodhund, men at pitbullen overtar omtrent halvveis gjennom Tyskland.

I forkant pleier jeg alltid å tenke at vi bør bruke to overnattinger på hjemturen. Det blir aldri mer enn én. For når pitbullen har bitt seg fast i "hjem-tanken" og blodhunden fått los på verandaen, da er det ingenting annet enn hjem så fort som overhodet mulig som betyr noe.

Jeg blir sur hvis vi ikke optimaliserer tidsbruken på alle pauser og stopp. Litt sånn OK, neste gang vi stopper for å fylle bensin, må det være spisemulighet der. Dessuten må jeg tisse og vi må tømme søppelposen. Vi sparer tid hvis du tømmer søppelposen mens jeg tisser. 

Hvis kjæresten skulle foreslå å f.eks. ta av fra motorveien for å finne et OK sted å spise, begynner jeg nærmest å brøle i panikk. Vi tar IKKE av fra motorveien! Vi skal HJEM! På et tidspunkt begynner jeg å lure på om det er mulig for jenter å tisse på flaske. Bare sånn rent hypotetisk, altså.

I år var vi hjemme i tretida på natta. Det første jeg gjorde var å gå på do. Deretter bar det rett ut på verandaen. Gud bedre så mye planter vokser på 2-3 uker!

På verandaen ventet det dessuten en veldig hyggelig overraskelse. Det viste seg nemlig at den store georginen hadde blitt humlehotell* mens vi var på ferie. Det var relativt mørkt så det tok litt tid før jeg så dem, men inni de store, rosa blomstene lå det humler og sov. Noe så søtt!


(*Jeg er forresten ikke ukjent med å tilby kost og losji til humler og bier, se f.eks. innlegget  Kurbad for humler.)

Mørkt eller ei, jeg måtte prøve å ta et bilde av Humlehotellet for jeg var veldig usikker på hvor lenge humler pleier å sove om morgenen. Ikke visste jeg hvor lenge jeg kom til å sove etter den maratonkjøringa heller... 

Vi sovna på sofaen. (Jeg og kjæresten, altså - ikke jeg og humlene.) Da jeg våknet, føk jeg rett ut på verandaen igjen. Humlene slumret og sov søtt fremdeles. Nesten litt merkelig. Kanskje humler også kan bli dovne og trøtte av varmen?

Humlen på bildet til venstre foretrakk enkeltrom, privatliv og ro. Heldiggrisen hadde fått georgine helt alene. Men det så nå ut til at humlene til høyre syntes det var hyggelig å sove sammen. TRE stykker deler "sovesal" i midten. I tillegg har en humle nr. 4 ordna seg egen sovealkove ved å kravle seg ned mellom noen kronblader oppe til høyre.... 



Sovefordelingen med "felles sovesal og egen sovealkove" kommer litt klarere frem her:



Etter hvert ble det litt mer liv på Humlehotellet, uten at det så ut til at noen av dem hadde det travelt med å sjekke ut av den grunn.



Etter hvert fikk solsikken humlebesøk også. Jeg antar solsikken fungerte omtrent som en slags "Humlehotellets restaurant og frokostsal"? Eller kanskje den heller fungerte som trimrom. Humlene gikk nemlig systematisk til verks og bevegde seg metodisk rundt i ring på solsikkeskiva. Det så litt snodig ut, men for alt hva jeg vet, kan dette være helt normal humleoppførsel. En slags sirkeltrening for humler, liksom. 

Sirkeltrening eller frokost, på dette tidspunktet var det uansett rent slitsomt å se på. Jeg gikk og la meg igjen. I senga. 


#sommerferie #bilferie #bilkjøring #reise #europa #forhold #tradisjon #humle #veranda #planter #bortebrahjemmebest #lospåveranda #pitbull #humlehotell #georgine #solsikke #sirkeltreningforhumler

 

Hvem er vår tids spedalske?

Jeg er så gammel at jeg hadde "kristendom" som fag da jeg gikk på barneskolen. I Bibelen var det støtt og stadig historier hvor det dukket opp spedalske (lepra). Ingen ville ha noe med spedalske å gjøre. Spedalske var fryktet, hatet, avskydd og utstøtt.

(Fant forresten en interessant artikkel om lepra i Norge på forskning.no. Illustrasjonene under er kopiert derfra.)

Kopiert fra artikkelen "Skrekksykdom som ikke dør" på forskning.no. Bildene ble utlånt fra Lepramuseet St. Jørgens hospital/Bymuseet i Bergen. Til venstre: En gutt på 13 som fikk lepra som 6-åring. Til høyre: 28 år gammel kvinne.

Jeg var liten, jeg skjønte ikke så mye av hva det betydde å være spedalsk, men jeg skjønte i hvert fall at det var en sykdom. Slik jeg husker det fra kristendomstimene på skolen, samt diverse TV-programmer i oppveksten, måtte spedalske ringe med en bjelle slik at folk ble varslet om at de kom - og rakk å rygge unna. De spedalske måtte også dekke seg til med hette og kappe eller noe sånt. Ingen skulle behøve å se hvor grusomme og vansiret de så ut.


Tidene endrer seg, og vi avskyr ikke de samme gruppene som før. Å bli behandlet som spedalsk har overlevd som et språklig uttrykk her til lands, men ellers er det da ingen nå for tida som går rundt og hater spedalske!?!? Det er dessverre ikke fordi vi menneskene er blitt noe klokere eller snillere, bare så det er sagt, men vi ser jo aldri noen spedalske lenger. Sykdommen er blitt svært sjelden på våre kanter.

Men vi avskyr alltid noen - og hvem som er pariakastene i et samfunn forteller oss egentlig en god del om det aktuelle samfunnet. (Grupper og enkeltindivider kan dessuten ha "egne pariakaster". Da kan det fort bli litt sånn oss mot dem. Nifse saker.)

Opp gjennom historien har nordmenn hatet både katolikker, jøder, jesuitter, lovbrytere av alle slag, bødler, futen, samer, sigøynere, tatere, tyskere, dansker, nordlendinger og homofile - for bare å nevne noen. Vi synes fortsatt ikke det er så greit med f.eks. sigøynere, men dette med katolikkene har vi helt glemt, tyskerne har vi tilgitt og det er blitt riktig dejlig å være norsk i Danmark.

Hvem er "vår tids spedalske"? Hvilke stakkarer er det som må leve med å være pariakaste i dag? (Jeg er på et vis innom denne problemstillingen i innlegget Deilig ukorrekt også.)

På slutten av 80-tallet/tidlig 90-tallet kunne vi nok satt HIV-positive/AIDS-syke på en slik spedalsk-liste, men dette har endret seg litt igjen. Bedre og mer effektive medisiner har antagelig en god del av æren for det. Dessuten følte vi alltid at HIV/AIDS ikke heeelt angikk oss... Det var sånt som rammet homser og narkomane.

Folk som stemmer FrP kunne antagelig også vært på en slik spedalsk-liste en gang i tiden. Veldig rart å tenke på nå som FrP sitter i regjering! For min del er dog Frp-stemmere fremdeles "ganske spedalske". Mulig jeg må ta en runde med meg selv der. (I mitt hode er det umulig å være et noenlunde oppegående og sympatisk menneske - OG stemme FrP.)    

Én gruppe jeg er helt sikker på at skal øverst inn på spedalsk-listen, er de pedofile. Nyheter og historier om pedofile får til og med gråhårede, elskelige bestemødre til å forvandle seg til blodtørstige, hevngjerrige, illsinte og kompromissløse torturistbødler.

Andre aktuelle grupper til spedalsk-listen? Junkier? Voldtektsforbrytere? Arbeidsledige? Uføretrygdede? Tiggere? Parkeringsvakter? Tollere?

Muslimer bør antagelig med? Virker i hvert fall som om det er en relativt stor gruppe av mennesker som tiltenker muslimer en drøss hårreisende egenskaper og synspunkter, utelukkende i kraft av at de er muslimer. Må man i tilfelle være muslim for å komme på spedalsk-listen eller holder det at "man ser ut som en"?

Røykere er definitivt en gruppe som med årene er blitt "lettere spedalske" i manges øyne. Snusbruken har følgelig eksplodert. Nå prøver de veldig å gjøre snusere litt sånn "småspedalske" også (innskjerping av "røykeloven" f.o.m. 1. juli).


Rex Rudi av Tomas Drefvelin, på trykk i Nemialbum 0632

Feite folk, blir de behandlet som spedalske, tro? Og holder det i tilfelle med "en del overvekt" for å oppfattes som spedalsk, eller må man opp i kategorien "bælfeit"?

Hva med unge mødre? Eller er det kanskje greit med unge mødre så lenge de ikke er unge alenemødre? Hvor spedalske oppfatter vi gravide som røyker og/eller drikker alkohol? Eller kanskje det rett og slett holder å være rosablogger for å havne på spedalsk-listen?

Hva med folk som bruker crocs? Folk som aldri har flydd? Folk som ikke kildesorterer? Folk som ikke plukker opp etter hunden sin? Folk som skriver dialekt?

Hva mener du - hvilke grupper er aktuelle til spedalsk-prisen i Norge i 2014? Her er det bare å lete i sine egne verste fordommer og sette ord på uhyrlige tanker for å komme på aktuelle kandidater. (Evt. lese gjennom en del kommentarfelt på nettavisene og diverse blogger.)

Ønsker du å være et anstendig menneske bør du forresten ta en god titt på spedalsk-kandidatene dine, og deretter gyve løs på dine egne fordommer ved å oppsøke informasjon, lese deg opp og tenke gjennom ting. Aller helst & best: Ta kontakt med noen representanter fra listen. Gjenta ved behov.   


Wumo av Wulff og Morgenthaler, vg 2. mai 2013


#spedalsk #pariakaste #fordommer #utstøtt #samfunn #syndebukk #historie #vårtidsspedalske #spedalskprisen #tegneserier #wumo #wulffmorgenthaler #rexrudi #Tomasdrefvelin #bibelen #stigmatisering #spedalskliste #verdier #moral #menneskesyn #gruppetenkning #hat

Les mer i arkivet » April 2015 » Mars 2015 » Februar 2015

Søk i bloggen

whatwouldnemido

whatwouldnemido

42, Oslo

Dame, 42, Oslo, har samboer. Liker å se litt skrått og sært både på banaliteter, detaljer og Virkelig Viktige Ting. For kontakt: whatwouldnemido@hotmail.com

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger... Blogglisten

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits